En walk-in garderobe forbindes ofte med store boliger og romslige garderober der klær og sko står utstilt med god plass rundt seg. I praksis er ikke størrelsen det mest interessante. Det som skiller en god walk-in garderobe fra et vanlig rom med skap, er hvordan arealet brukes.
Et relativt lite rom kan fungere svært godt dersom innredningen er tilpasset målene og passasjen er gjennomtenkt. Et større rom kan på sin side oppleves overraskende upraktisk hvis garderobene er for dype, hjørnene dårlig utnyttet eller skuffer og uttrekk kolliderer med hverandre.
Planleggingen bør derfor starte med rommet, klærne og bevegelsen mellom de ulike sonene – ikke med hvordan garderoben skal se ut.
Det er særlig relevant når garderoben skal bygges med innredning på flere vegger. Hver ekstra garderobevegg gir mer oppbevaringskapasitet, men den tar samtidig areal fra passasjen i midten. På et tidspunkt vil mer innredning faktisk gjøre rommet dårligere å bruke.
En god walk-in garderobe handler om å finne balansen mellom kapasitet og tilgjengelighet.
En walk-in garderobe er et garderobeområde hvor det er plass til å gå inn mellom eller foran oppbevaringsløsningene. I motsetning til et tradisjonelt garderobeskap, hvor innredningen ligger langs én vegg og brukes fra rommet utenfor, blir selve arealet foran skapene en del av garderobeløsningen.
Det åpner for flere måter å bruke rommet på.
Innredningen kan plasseres langs én langvegg dersom rommet er smalt, på to vegger overfor hverandre dersom bredden tillater det, eller som en U-form hvor også endeveggen tas i bruk. I større rom kan det i tillegg være aktuelt med oppbevaring eller en benk i midten.
Men betegnelsen walk-in sier egentlig lite om hvor godt garderoben fungerer.
Et lite garderoberom med én gjennomtenkt vegg kan være mer effektivt enn et stort rom med innredning på tre sider. Det avgjørende er hvor mye av oppbevaringen som er tilgjengelig uten at man må flytte seg unaturlig, åpne skuffer inn i hverandre eller presse seg mellom garderobene.
Derfor bør ikke målet være å få mest mulig garderobe inn i rommet. Målet bør være å få mest mulig brukbar oppbevaring ut av arealet.
Når man har et eget rom tilgjengelig, er det lett å tenke at flest mulig vegger bør fylles med garderobeinnredning. Det gir tross alt større teoretisk kapasitet.
Problemet er at garderoben også trenger arbeidsplass.
Du skal kunne stå foran klærne, flytte deg langs innredningen, bøye deg ned til lave skuffer og trekke uttrekk ut i rommet. Dersom garderobene står på begge sider, må passasjen mellom dem fungere også når en skuff er åpen.
Det betyr at rommets totale bredde ikke alene forteller hvor mye innredning det er plass til.
Man må trekke fra dybden på garderoben på den ene siden, eventuelt dybden på garderoben på den andre siden, og deretter vurdere hva som står igjen som fri passasje.
Blir denne passasjen for smal, kan en tosidig løsning gi dårligere funksjon enn garderobe langs bare én vegg.
Dette er et klassisk tilfelle hvor maksimal lagringskapasitet på tegningen ikke er det samme som maksimal nytte i hverdagen.
En ekstra garderobevegg kan gi mange nye hyller og klesstenger, men dersom rommet blir trangt og vanskelig å bevege seg i, betaler man for kapasiteten hver gang garderoben brukes.
Romformen bør avgjøre hvordan walk-in garderoben bygges opp.
I et smalt og avlangt rom kan én lang garderobevegg være den mest praktiske løsningen. Da beholder man en god passasje og får samtidig mulighet til å bruke mye av veggens høyde og lengde til oppbevaring.
Dersom rommet er bredere, kan innredning på begge langsidene gi svært god kapasitet. En naturlig måte å fordele funksjonene på kan være å bruke én side hovedsakelig til klær på heng og den andre til skuffer, hyller, sko og tilbehør.
Det trenger ikke være akkurat denne fordelingen, men prinsippet er nyttig: Når rommet har to garderobevegger, kan hver side få en tydelig oppgave.
En U-formet walk-in garderobe utnytter også endeveggen. Det kan gi mye oppbevaring, men hjørnene krever mer omtanke. To fulle garderobedybder som møtes i et hjørne kan gjøre deler av innredningen vanskelig å komme til.
Det er derfor ikke sikkert at alle tre veggene bør ha samme dybde.
En grunnere løsning på endeveggen kan i noen rom gi bedre tilgang og samtidig tilføre verdifull oppbevaring til sko, brettede klær, vesker eller andre ting som ikke trenger samme dybde som klær på heng.
Her blir måltilpasning spesielt interessant. Når innredningen tilpasses rommet, kan de forskjellige veggene få ulike funksjoner i stedet for at standard skapmoduler bestemmer hvordan rommet må brukes.
En liten walk-in garderobe kan være svært effektiv, men den tåler dårligere feilprioriteringer.
Når arealet er begrenset, bør hver garderobevegg vurderes ut fra hva den faktisk tilfører. Det er ikke sikkert man trenger dyp innredning overalt. En kombinasjon av full garderobedybde på én side og grunnere oppbevaring på en annen kan bevare mer av romfølelsen.
Høyden blir samtidig ekstra verdifull.
Når gulvarealet er begrenset, kan oppbevaring opp mot taket brukes til ting som ikke trenger daglig tilgang. Sesongklær, ekstra sengetøy, kofferter og andre gjenstander kan flyttes opp, mens den mest tilgjengelige delen av garderoben reserveres til klær som brukes ofte.
Det er også lurt å være kritisk til åpne hyller.
Mange små hyller kan gi inntrykk av høy kapasitet, men de bruker veggplass og kan gjøre et lite rom visuelt urolig når de fylles. Skuffer og tydelige oppbevaringssoner kan i enkelte tilfeller gi bedre orden på mindre areal.
En liten walk-in bør ikke forsøke å etterligne en stor garderobe i miniatyr. Den bør planlegges på sine egne premisser.
Hvis valget står mellom en trang U-formet løsning og én eller to velfungerende garderobevegger med god passasje, er det ofte den enklere løsningen som fungerer best.
Fri gulvplass midt i garderoben kan se romslig ut på en plantegning. Det betyr ikke nødvendigvis at rommet er romslig i bruk.
Skuffer forandrer geometrien.
Når en skuff trekkes ut, bruker den deler av passasjen. Personen som åpner skuffen trenger i tillegg plass til å stå foran den. Hvis det finnes garderobeinnredning på motsatt vegg, kan situasjonen bli langt trangere enn tegningen antyder når alt står lukket.
Det samme gjelder uttrekkbare skohyller, buksehengere og andre komponenter som beveger seg ut i rommet.
Derfor bør walk-in garderoben vurderes i flere tilstander.
Hvordan fungerer rommet når alt er lukket? Hvordan fungerer det når den dypeste skuffen er helt åpen? Kan en annen person fortsatt passere? Kan to skuffer på motsatte sider åpnes samtidig, eller vil de kollidere?
Det er ikke nødvendigvis et problem at enkelte uttrekk ikke kan brukes samtidig. Men det bør være et bevisst resultat av planleggingen, ikke noe man oppdager etter montering.
Et eget garderoberom gir ofte mer plass enn et tradisjonelt skap. Det kan gjøre det fristende å begynne med innredningen og tenke at klærne nok finner sin plass etterpå.
Det er fortsatt bedre å gjøre det motsatt.
Se først på hva som skal inn i garderoben.
Hvor mye skal henge? Hvor mye skal brettes? Hvor mange lange plagg finnes? Hvor mange sko skal oppbevares her? Skal vesker, sengetøy, kofferter og sesongklær også inn i rommet?
En walk-in garderobe kan raskt bli boligens generelle oppbevaringsrom dersom grensene ikke defineres.
Det trenger ikke være negativt. Har rommet kapasitet, kan det være svært praktisk å samle flere kategorier på ett sted. Men da bør disse kategoriene få planlagte soner.
Hvis ekstra dyner bare plasseres der det tilfeldigvis er ledig plass, kan de etter hvert fortrenge klærne garderoben egentlig ble bygget for.
Det samme gjelder kofferter og oppbevaringsbokser. De er store nok til at de bør tas med i planen fra starten.
En vanlig måte å tegne garderobe på er å dele rommet inn i «skuffesiden», «hengesiden» og «hyllesiden». Det kan fungere, men en enda bedre inndeling tar hensyn til hvor ofte ting brukes.
Klær som brukes daglig bør være lettest tilgjengelige.
Plagg som brukes noen ganger i måneden kan ligge litt høyere eller lenger unna inngangen. Sesongklær og ting som hentes noen få ganger i året kan flyttes til de minst tilgjengelige områdene.
Denne tankegangen skaper en naturlig prioritering av plassen.
Området nær inngangen kan for eksempel brukes til klær eller tilbehør man ofte trenger raskt. De høyeste hyllene kan reserveres til sesongoppbevaring. Et hjørne som er litt vanskeligere å nå kan fungere godt til ting som sjelden brukes.
Dermed slipper man å behandle hver kvadratcentimeter som om den har samme verdi.
Det har den ikke.
I en garderobe er tilgjengelighet en ressurs. De beste plassene bør brukes til det som gir størst nytte i hverdagen.
Walk-in garderoben gir ofte mulighet til å ha mye klær synlig på heng. Det kan gi god oversikt, men hengeplass bruker også mye volum dersom høyden ikke tilpasses plaggene.
Lange kjoler, kåper og frakker trenger et høyt felt. Skjorter, blazere og kortere jakker trenger betydelig mindre høyde.
Hvis alle klær får samme hengehøyde, oppstår det gjerne store tomme områder under de korte plaggene.
Denne plassen kan brukes bedre.
Avhengig av behovet kan man kombinere kort heng med skuffer, hyller eller ytterligere hengeplass. På den måten brukes vegghøyden flere ganger.
Det er særlig effektivt dersom en stor del av garderoben består av skjorter, jakker og andre korte plagg.
Har du derimot mange lange kjoler eller ytterplagg, bør et tilstrekkelig stort område reserveres til dem fra starten. Å forsøke å presse lange plagg inn i et felt som er noen centimeter for lavt fører ofte til at klærne legger seg over hyller eller skuffer og mister den ryddige oppbevaringen man ønsket.
En walk-in garderobe har ofte mer åpen innredning enn et vanlig garderobeskap. Det gjør klærne tilgjengelige, men betyr samtidig at alt er synlig.
Her kan skuffer ha en funksjon utover selve oppbevaringen.
Små plagg skaper mye visuell informasjon når de ligger på åpne hyller. Undertøy, sokker, treningstøy og tilbehør kan være enkelt å organisere i skuffer og samtidig forsvinne fra synsfeltet når skuffen lukkes.
Det kan gjøre hele garderoben roligere.
Dette er spesielt relevant dersom garderoberommet ikke har dører foran innredningen. I et tradisjonelt skap kan man lukke skyvedørene og skjule innsiden. I en åpen walk-in er innredningen selve rommet.
Det betyr ikke at alt bør ligge i skuffer.
Gensere, jeans, vesker og andre kategorier kan fungere godt på åpne hyller. Klær på heng bør naturligvis være tilgjengelige. Men en kombinasjon av åpne og lukkede oppbevaringsformer kan gjøre rommet enklere å holde visuelt ryddig.
Det er lett å fylle ledige veggflater med hyller fordi de er fleksible og kan brukes til nesten hva som helst.
Nettopp derfor kan de også bli garderobens minst organiserte områder.
En hylle uten en plan får gjerne det som ikke har fått plass andre steder. Først står det noen gensere der. Senere kommer en veske, en eske, et par sko og noe som skulle legges bort midlertidig.
Etter hvert er hyllen full, men uten en tydelig funksjon.
Det er bedre å planlegge hyllene etter kategorier.
En bestemt del kan brukes til brettede gensere. En annen til vesker. Høye hyller kan brukes til bokser med sesongklær. Et grunnere felt kan egne seg til sko dersom dimensjonene passer.
Når hyllens oppgave er kjent, blir også avstanden mellom hyllene lettere å bestemme.
En hylle til vesker trenger kanskje større høyde enn en hylle til brettede jeans. Ved å tilpasse avstanden etter innholdet reduserer man mengden ubrukt luft uten at oppbevaringen blir trang.
I en U-formet eller L-formet walk-in møtes garderobeinnredningen i ett eller flere hjørner.
Dette er områder som ser effektive ut på plantegningen fordi hele veggen blir utnyttet. I praksis kan de skape vanskelig tilgjengelige soner.
Problemet oppstår når to dype garderobefelt møtes. Den ene siden kan blokkere deler av den andre, og klær eller gjenstander som plasseres langt inn i hjørnet blir vanskeligere å nå.
Det er derfor ikke alltid riktig å maksimere dybden helt inn.
En løsning kan være å la én av veggene avsluttes før hjørnet. En annen kan være å bruke en grunnere type oppbevaring på den ene siden. Hjørnet kan også reserveres til kategorier som ikke krever hyppig tilgang.
Hva som fungerer best avhenger av rommets mål.
Det sentrale er å ikke betrakte hjørnet som gratis oppbevaringsplass. Et hjørne har høy teoretisk kapasitet, men kan ha lav praktisk tilgjengelighet.
Hvis man må flytte fem ting for å hente det som ligger innerst, blir den plassen sjelden brukt godt over tid.
Sko tar mer plass enn mange forventer når garderoben tegnes.
Et enkelt par virker beskjedent. En samling på tjue eller tretti par krever plutselig en betydelig del av en vegg.
Skoene har dessuten forskjellige dimensjoner.
Lave sko kan stå på relativt tett plasserte hyller, mens støvler trenger mer høyde. Sko som brukes ofte bør være lett tilgjengelige, mens sesongbaserte eller sjeldnere brukte par kan plasseres mindre sentralt.
En walk-in garderobe gir gode muligheter til å samle skoene på ett sted, men det bør gjøres med et realistisk bilde av hvor mange par som faktisk skal inn.
Tell gjerne skoene før innredningen bestemmes.
Det samme gjelder vesker. De er ofte større og mer uregelmessige enn klær og kan kreve mer hylleplass enn man først ser for seg.
Denne typen opptelling kan virke unødvendig detaljert, men den hindrer at store kategorier må presses inn i tilfeldige restområder etter at garderoben er ferdig.
Et helfigurspeil er naturlig i et garderoberom, men plasseringen blir ofte vurdert sent.
Det kan være en feil dersom garderobeinnredningen allerede har tatt alle tilgjengelige veggflater.
Speilet trenger ikke nødvendigvis en hel vegg, men det bør plasseres slik at man kan stå et stykke foran det. Et stort speil på et sted hvor man bare har noen få centimeter til motsatt garderobe gir ikke den samme funksjonen.
Lysforholdene spiller også inn.
Et speil som vender mot eller står i nærheten av en god lyskilde kan være mer nyttig enn et speil i et mørkt hjørne.
Hvis garderoberommet har skyvedører, kan speil også integreres i dørene. Da kombineres garderobeavgrensning og speilfunksjon uten at en separat vegg må reserveres.
Valget bør ses sammen med resten av rommet. I et lite garderoberom kan en stor speilflate dessuten påvirke romfølelsen ved å reflektere både lys og innredning.
Et garderoberom med dårlig lys kan være vanskelig å bruke selv om innredningen er godt planlagt.
Klær skal kunne skilles fra hverandre, farger skal kunne vurderes og innholdet i skuffer og hyller bør være synlig.
Dette blir spesielt relevant i rom uten vindu.
En enkelt taklampe midt i rommet kan gi generell belysning, men personen som står foran garderoben kan samtidig skygge for lyset. Dype hyller og høye skapfelt kan også få mørke områder.
Derfor bør belysningen vurderes samtidig som innredningen.
Hvor står man når man velger klær? Hvor faller skyggene? Trenger enkelte deler av garderoben mer direkte lys?
Selve lysplanleggingen vil avhenge av rommet og de elektriske mulighetene, men garderobeinnredningen bør ikke ferdigstilles uten at man har tenkt gjennom dette.
Det er langt enklere å planlegge strøm og belysning før hele rommet er ferdig bygget.
Et garderoberom kan ha eksisterende stikkontakter, brytere, ventilasjon eller andre installasjoner som påvirker hvor innredningen kan plasseres.
Disse bør registreres under oppmålingen.
En stikkontakt bak en fast garderobeseksjon har liten nytte dersom den ikke lenger er tilgjengelig. Samtidig kan strøm være praktisk i en walk-in garderobe, avhengig av hvordan rommet brukes.
Noen ønsker å bruke hårføner eller andre elektriske apparater i nærheten. Andre trenger strøm til belysning eller lading.
Det viktigste er ikke at garderoben nødvendigvis skal ha mange elektriske funksjoner. Poenget er at eksisterende og planlagte installasjoner bør inngå i romplanen før innredningen bestemmes.
Det samme gjelder ventilasjon.
Hvis rommet har en ventil, bør garderoben ikke plasseres slik at luftstrømmen blokkeres uten at dette er vurdert. Et garderoberom inneholder store mengder tekstiler og bør ikke behandles som et helt lukket oppbevaringsvolum uten tanke på rommets normale ventilasjon.
Mange walk-in garderober bygges med åpen innredning fordi rommet i seg selv fungerer som skapet. Det gir svært rask tilgang og gjør det enkelt å få oversikt over klærne.
Men åpen oppbevaring har også en konsekvens: Alt blir en del av rommets visuelle uttrykk.
Hvis klærne står tett, skoene er synlige og mange småting ligger på hyller, kan garderoben oppleves mer urolig enn forventet. Det betyr ikke at åpne løsninger er upraktiske, men de stiller større krav til organiseringen.
Skuffer kan redusere mengden synlige småting. Bokser kan samle sesongutstyr. Klær kan grupperes slik at rommet blir lettere å lese.
En mer lukket løsning med fronter eller skyvedører skjuler mer av innholdet og kan gi et roligere uttrykk, men gjør samtidig garderoben mer lik tradisjonelle skap.
Hva som passer best handler derfor om hvordan rommet skal brukes.
Hvis walk-in garderoben er et eget avskjermet rom, kan åpen innredning være svært naturlig. Hvis garderoben ligger i direkte forbindelse med soverommet uten dør, kan det visuelle uttrykket få større betydning.
Den største forskjellen mellom å planlegge en vanlig garderobe og en walk-in er at man må tenke tredimensjonalt.
I et skap vurderer man først og fremst bredden, høyden og dybden på én løsning. I et garderoberom påvirker hver vegg de andre.
En dyp skuff på venstre side bruker plass i passasjen mot høyre side. En garderobe i enden påvirker tilgangen til begge hjørnene. Et speil trenger gulvplass foran seg. Belysningen må fungere når en person står mellom lyskilden og klærne.
Derfor bør hele rommet tegnes før enkeltkomponentene bestemmes.
Start med ytterveggene, døren, vinduer og faste installasjoner. Legg deretter inn de nødvendige garderobedybdene og se hva som faktisk står igjen som bevegelsesareal.
Først da bør innredningen fylles med skuffer, hyller, stenger og tilbehør.
Når denne rekkefølgen følges, blir det lettere å oppdage at en vegg kanskje bør være grunnere, at et hjørne trenger mer luft eller at en ekstra garderobeseksjon koster mer i bevegelsesplass enn den gir i nyttig oppbevaring.
Det er denne balansen som gjør at en walk-in garderobe oppleves romslig i bruk – også når selve rommet ikke er spesielt stort.
Når rommets form, bredde og passasje er avklart, kan selve innredningen begynne å fordeles. Dette er gjerne den delen av planleggingen mange synes er mest inspirerende, men det er også her det er lett å gjøre løsningen mer komplisert enn nødvendig.
En walk-in garderobe fungerer best når hver del av innredningen har en tydelig oppgave. Det betyr ikke at alt må organiseres ned til minste detalj, men hovedkategoriene bør være på plass før skuffer, hyller og klesstenger bestemmes.
Hvis én vegg skal brukes mest til klær på heng, bør dette være et bevisst valg. Hvis en annen vegg først og fremst skal romme skuffer, sko og tilbehør, kan den bygges annerledes. Når funksjonene fordeles tydelig, blir rommet lettere å bruke og enklere å holde ryddig.
Det er ofte bedre enn å gjenta den samme innredningen på alle veggene.
I et garderoberom med flere vegger kan det være fristende å bygge identiske seksjoner hele veien rundt. Det gir et symmetrisk uttrykk, men ikke nødvendigvis den beste funksjonen.
En mer effektiv løsning er å tenke i soner.
Den ene veggen kan brukes til klær som henger, særlig skjorter, kjoler, jakker og andre plagg som fungerer best på kleshenger. En annen vegg kan ha skuffer og hyller til brettede klær og mindre plagg. Endeveggen kan brukes til sko, vesker eller oppbevaring som krever mindre dybde.
Denne fordelingen trenger ikke følges slavisk. Poenget er at hver vegg bør få en funksjon som passer både rommet og oppbevaringsbehovet.
I et smalt rom kan for eksempel én dyp garderobevegg stå for nesten all hovedoppbevaringen, mens motsatt vegg får grunnere hyller. Da bevarer man passasjen samtidig som veggplassen brukes.
I et bredere rom kan to fulle garderobevegger fungere godt, men de bør fortsatt vurderes opp mot hvordan rommet brukes.
Hvis begge sider har dype skuffer som åpnes rett mot hverandre, blir passasjen mindre fleksibel. Dersom én side hovedsakelig har heng og den andre har uttrekk, blir bevegelsesmønsteret enklere.
En walk-in garderobe kan inneholde mye oppbevaring, men ikke alle plasser er like praktiske.
Områdene nær inngangen og i komfortabel arbeidshøyde er vanligvis de mest tilgjengelige. Ting som brukes daglig bør derfor prioriteres her.
Det kan være undertøy, sokker, arbeidstøy, skjorter, bukser eller andre klær som inngår i hverdagsgarderoben.
Lengre inn i rommet kan man plassere ting som brukes sjeldnere. Det samme gjelder høyere hyller og mer krevende hjørner.
Dette prinsippet reduserer antallet unødvendige bevegelser.
Hvis du hver morgen må gå helt inn i garderoben for å hente sokker, tilbake til inngangen for å finne skjorte og deretter til motsatt vegg for bukser, blir rommet mer tungvint enn det trenger å være.
En mer logisk soneinndeling lar klær som ofte brukes sammen ligge i nærheten av hverandre.
Det er en liten detalj på tegningen, men har stor betydning når garderoben brukes hver dag.
En stor walk-in garderobe gir lett inntrykk av at man har råd til å bruke mye høyde på klær på heng. Men også her bør høyden tilpasses plagglengden.
Korte plagg som skjorter, blazere og jakker trenger langt mindre høyde enn frakker og kjoler. Hvis alt plasseres i fullhøye hengeseksjoner, forsvinner mye potensielt oppbevaringsvolum under de korte klærne.
Det kan derfor være lurt å skille mellom kort og langt heng.
Et større område med kort heng kan kombineres med skuffer eller hyller under. I noen garderober kan to nivåer med heng fungere dersom plaggene er korte nok og rommets høyde tillater det.
Lange plagg bør samles i egne felt hvor de får henge fritt.
Denne inndelingen gir ikke bare bedre plassutnyttelse. Den gjør også garderoben lettere å lese.
Når alle lange plagg står samlet, blir det enklere å se hva man har. Det samme gjelder skjorter og jakker.
En walk-in garderobe fungerer godt når den gir oversikt, ikke bare kapasitet.
Åpne garderober kan raskt oppleves urolige dersom mange små kategorier er synlige samtidig.
Skuffer er derfor spesielt nyttige i en walk-in garderobe.
Undertøy, sokker, treningstøy, nattøy og annet som ellers ville ligget i små stabler kan samles og skjules. Det gjør rommet roligere uten at tilgjengeligheten blir dårligere.
Skuffene bør likevel ikke brukes bare fordi de ser ryddige ut.
En stor del av garderoben kan bindes opp hvis man bygger inn for mange skuffer. De bør derfor plasseres der de løser et konkret behov.
En annen fordel med skuffer er at de kan brukes til kategorier hvor oversikten blir bedre ovenfra enn forfra. Små plagg som lett forsvinner bakerst på en hylle, blir lettere å finne når hele skuffen trekkes ut.
I en walk-in garderobe kan det også være nyttig å samle flere skuffer i én eller to tydelige seksjoner fremfor å spre dem tilfeldig rundt i rommet.
Da vet man hvor de mindre kategoriene finnes, og resten av veggene kan brukes mer effektivt til heng og åpne hyller.
Åpne hyller er fleksible, men de bør ikke ha samme høyde og dybde overalt bare for å skape et jevnt uttrykk.
Forskjellige ting trenger forskjellig plass.
Gensere og jeans krever relativt lav høyde dersom de oppbevares i moderate stabler. Vesker kan være høyere og mer uregelmessige. Sko trenger andre dimensjoner igjen.
Hvis alle hyllene har stor avstand, oppstår mye ubrukt luft. Hvis de står for tett, blir innredningen lite fleksibel.
Det er derfor mer effektivt å tenke på hva hver del av hylleseksjonen skal brukes til.
I de mest tilgjengelige områdene kan hyllene tilpasses klær som brukes ofte. Høyere opp kan større åpninger brukes til bokser, vesker eller andre ting som ikke trenger daglig tilgang.
En annen vurdering er dybden.
Dype hyller kan gi stor kapasitet, men også gjøre det vanskelig å bruke plassen bakerst. Dersom innholdet står i flere lag, blir den bakerste delen ofte mindre tilgjengelig.
Det kan være bedre med noe grunnere hyller til enkelte kategorier, særlig sko, vesker og brettede klær.
Mer dybde er ikke alltid mer praktisk.
Hjørner er blant de vanskeligste områdene i en walk-in garderobe.
På en tegning ser det effektivt ut å la to garderobevegger møte hverandre helt inn i hjørnet. I praksis kan den ene siden skygge for den andre, slik at deler av hyller eller heng blir vanskelige å nå.
Det er særlig problematisk når begge veggene er dype.
Et hjørne som rommer mye, men som er tungvint å bruke, har mindre verdi enn arealet tilsier.
Derfor bør hjørnene planlegges med tilgjengelighet først.
En løsning kan være at én av veggene stopper før hjørnet. En annen kan være å bruke grunnere hyller eller mindre brukte kategorier akkurat der. Det kan også fungere å la hjørnet være mer åpent fremfor å forsøke å fylle absolutt alt.
Dette kan føles som bortkastet plass på tegningen, men litt luft i et vanskelig område kan gjøre resten av garderoben langt mer tilgjengelig.
God plassutnyttelse handler ikke om å fylle alle hjørner. Det handler om at plassen faktisk kan brukes.
Sko har en tendens til å spre seg dersom de ikke får en tydelig plass.
I en walk-in garderobe kan det derfor være smart å samle dem i en egen sone.
Dette gir bedre oversikt og gjør det enklere å tilpasse hyllehøyden til det som faktisk skal oppbevares.
Lave sko kan stå relativt tett. Støvler krever mer høyde. Sko som brukes sjelden kan plasseres høyere eller lenger inn i garderoben, mens hverdagsparene bør være lette å nå.
Dersom skosamlingen er stor, er det lurt å telle omtrent hvor mange par som skal få plass før hyllene bestemmes.
Det er lett å undervurdere arealet sko krever.
En hylle som ser romslig ut kan være full etter fire eller fem par, avhengig av bredden. Hvis planen bare tar høyde for halvparten av skoene, havner resten raskt på gulvet.
Det kan også være nyttig å skille mellom aktiv garderobe og sesonglager. Vintersko trenger ikke ha de beste plassene om sommeren og omvendt.
Vesker blir ofte behandlet som en liten tilbehørskategori, men de kan ta mye volum.
Store vesker og sekker trenger egne hyller eller åpne felt hvor de ikke blir klemt. Mindre vesker kan stå tettere, men bør fortsatt plasseres slik at de er enkle å se.
Hvis vesker legges oppå klær eller stables i dype hyller, blir de raskt vanskelige å hente.
En egen sone gir bedre oversikt.
Dette kan gjerne kombineres med andre tilbehørskategorier. Skjerf, belter og mindre vesker kan for eksempel ligge i skuffer under større vesker på åpne hyller.
Poenget er å tenke på tilbehøret som en reell del av garderoben, ikke som det som skal presses inn der det blir plass til slutt.
Et helfigurspeil i en walk-in garderobe virker opplagt, men plasseringen kan avgjøre om det faktisk blir nyttig.
Du trenger litt avstand foran speilet for å se hele antrekket. Dersom det plasseres i enden av et svært smalt felt, kan funksjonen bli begrenset.
Speilet bør også stå der lysforholdene er gode.
Et speil i et mørkt hjørne eller med lyset rett bak personen kan gi et dårligere resultat enn et speil som står nær en jevn lyskilde.
I enkelte garderober kan speilet integreres i en skyvedør eller annen front. Det kan være en effektiv måte å kombinere flere funksjoner på, særlig dersom veggplassen er begrenset.
Hvis garderoberommet er lite, kan et stort speil også gi en opplevelse av større dybde.
Det bør likevel ikke være hovedgrunnen til plasseringen. Først og fremst skal speilet fungere godt når du bruker garderoben.
God belysning i en walk-in garderobe handler ikke bare om hvor mange lamper rommet har.
Det handler om hvor lyset treffer.
En taklampe midt i rommet kan gi god generell belysning, men hvis du står mellom lampen og klærne kan du skape skygge akkurat der du trenger lys.
Dype hyller og høye seksjoner kan også bli mørke.
Derfor bør belysningen planlegges ut fra innredningen.
Hengeområder, skuffer og speil kan ha forskjellige behov. Et speil bør ha jevn belysning. Klær på heng bør være synlige nok til at farger og materialer kan skilles. Skuffer og hyller bør ikke forsvinne i skygge.
Dette betyr ikke at alle garderober trenger avanserte lysløsninger. Men lys bør vurderes før innredningen er ferdig, ikke etterpå.
Når strøm og belysning planlegges tidlig, er det lettere å unngå at lamper, kabler eller brytere havner på upraktiske steder.
Lys handler også om hvordan farger oppleves.
Et svært varmt lys kan få hvite og kjølige farger til å se gulere ut. Et veldig kaldt lys kan gjøre rommet mer teknisk og påvirke hvordan treverk, tekstiler og hudtoner oppleves.
I et garderoberom hvor man faktisk velger klær, kan dette ha betydning.
Det er en fordel at belysningen gir en relativt naturlig gjengivelse av fargene. Særlig hvis garderoben ligger langt fra dagslys eller ikke har vindu.
Dette er ikke bare et spørsmål om estetikk.
Hvis du står foran speilet og vurderer kombinasjonen av klær, ønsker du at fargene skal se omtrent ut slik de gjør andre steder.
Derfor bør ikke garderoben planlegges som et mørkt lagerrom med en tilfeldig lampe i taket.
Den er et rom i aktiv bruk.
En walk-in garderobe inneholder ofte store mengder tekstiler på relativt liten plass.
Hvis rommet er lukket og har svak ventilasjon, kan luften oppleves tung. Klær som settes inn etter bruk kan også holde på lukt eller fuktighet dersom rommet ikke har god luftutskiftning.
Derfor bør eksisterende ventilasjon tas med i planleggingen.
Ventiler bør ikke bygges inn bak garderobeinnredning uten at dette er vurdert. Det samme gjelder luftespalter, dører og andre forhold som påvirker sirkulasjonen.
Det er særlig relevant hvis garderoben ligger i direkte forbindelse med bad eller andre områder med høyere luftfuktighet.
En walk-in garderobe bør først og fremst brukes til tørre klær og tekstiler.
Poenget er ikke at garderoben trenger et eget teknisk ventilasjonssystem i alle boliger. Det viktige er å ikke blokkere rommets eksisterende lufting i jakten på noen ekstra centimeter oppbevaring.
I et vanlig garderobeskap kan man lukke dørene når innsiden er litt rotete. I en åpen walk-in garderobe har man ikke nødvendigvis denne muligheten.
Det betyr at måten innredningen organiseres på påvirker selve romfølelsen.
Hvis alle klær, sko, vesker og småting er synlige samtidig, kan selv en stor garderobe oppleves tett.
Derfor kan det være nyttig å arbeide med visuell ro.
Skuffer skjuler småting. Oppbevaringsbokser kan samle sesongklær. Klær kan grupperes etter type, og hyller kan få tydelige funksjoner.
Det er også en grunn til å unngå for mange små åpne rom.
Hver liten hylle tilfører flere synlige flater og flere steder hvor ting kan samle seg. Færre, tydeligere soner kan gjøre rommet enklere å holde ryddig.
Det handler ikke om at garderoben skal se ut som et utstillingsrom.
Den skal bare være lett å forstå.
En walk-in garderobe trenger ikke nødvendigvis fronter foran innredningen. Det er nettopp den åpne løsningen mange forbinder med denne typen garderobe.
Men det finnes situasjoner hvor fronter kan være praktiske.
Hvis garderoben ligger åpent mot soverommet, kan lukkede skapfelt gi et roligere uttrykk. Det kan også redusere hvor mye av klærne som er synlige fra resten av rommet.
En kombinasjon kan være interessant.
Noen deler kan være åpne for klær som brukes ofte, mens skuffer eller fronter brukes til mindre kategorier og ting som skaper mer visuelt rot.
Det samme gjelder speil.
En speilfront kan fungere både som dør og som helfigurspeil.
Poenget er at walk-in ikke nødvendigvis betyr at alt må være åpent. Rommets plassering og ønsket uttrykk bør avgjøre hvor mye av innredningen som skjules.
Når boligen får et eget garderoberom, er det fort gjort at andre ting begynner å flytte inn.
Kofferter.
Ekstra sengetøy.
Oppbevaringsbokser.
Sportsutstyr.
Gaver som ikke har fått plass noe annet sted.
Litt av dette kan være helt naturlig. Problemet oppstår når garderoberommet gradvis mister hovedfunksjonen fordi ledig plass alltid brukes som generell lagring.
Hvis garderoben også skal romme slike kategorier, bør de tas med i planen fra starten.
Kofferter kan for eksempel få et høyt eller mindre tilgjengelig område. Sengetøy kan samles i større hyller. Oppbevaringsbokser kan få en tydelig sone.
Når også disse tingene har en definert plass, slipper de å spre seg mellom klærne.
Det gjør garderoben mer robust over tid.
En walk-in garderobe gir ofte gode muligheter til å bygge innredning høyt.
Det kan gi betydelig ekstra kapasitet, særlig i boliger med god takhøyde.
Men høyden bør brukes strategisk.
De høyeste hyllene egner seg best til ting som brukes sjelden. Det kan være sesongklær, ekstra dyner, kofferter eller annet man ikke trenger tilgang til hver uke.
Daglige klær bør holdes i området hvor de kan nås uten ekstra utstyr.
Dette gjør garderoben raskere å bruke.
Hvis en stor del av hverdagsgarderoben krever krakk, blir høyden mer til besvær enn hjelp.
I en høy garderobe kan det derfor være nyttig å tenke i tre soner: daglig bruk i midten, mindre brukte ting lavt eller høyt, og sesonglager helt øverst.
En slik inndeling gjør det mulig å utnytte høyden uten at tilgjengeligheten blir dårlig.
Når rommet er lite, kan tom vegg eller fri gulvplass føles som en tapt mulighet.
Det er derfor lett å fylle inn litt ekstra.
En smal hylle her.
En skoseksjon der.
En ekstra benk i enden.
Problemet er at de siste funksjonene ofte er de som gjør rommet trangt.
En walk-in garderobe bør ha nok fri plass til at man kan snu seg, åpne skuffer og bruke speilet uten at hele rommet føles som én tett passasje mellom oppbevaringssystemer.
Noen ganger er det derfor bedre å la en del av veggen stå fri.
Det gir rommet mer luft og kan samtidig gjøre resten av innredningen lettere å bruke.
En liten garderobe trenger ikke være full for å være effektiv.
Ofte er det de få, riktig plasserte løsningene som gir mest verdi.
En benk kan være praktisk i en walk-in garderobe.
Man kan sette seg når sko skal tas på, legge fra seg klær midlertidig eller bruke den som en naturlig overgang mellom ulike deler av rommet.
Men benken krever gulvplass.
I et lite garderoberom kan den derfor redusere passasjen eller komme i konflikt med skuffer og uttrekk.
Før man setter av plass, bør man spørre hvor ofte den faktisk kommer til å bli brukt.
Hvis rommet er stort nok og benken får en tydelig funksjon, kan den være verdifull. Hvis den først og fremst er med fordi den ser fin ut på inspirasjonsbilder, kan arealet ofte brukes bedre.
Det samme gjelder en øy i midten av rommet.
I store garderober kan en sentral skuffeøy gi mye oppbevaring og en praktisk arbeidsflate. I et rom som bare så vidt har plass, kan den ødelegge flyten.
Senterløsninger bør derfor vurderes ut fra fri passasje rundt hele elementet, ikke bare om selve møbelet fysisk får plass.
Et garderoberom planlegges ofte ut fra dagens behov, men kan bli stående i mange år.
Klærne endrer seg.
To personer kan begynne å dele rommet.
En familie kan vokse.
En hobby kan føre til mer utstyr.
Det betyr ikke at garderoben skal dimensjoneres for alle mulige fremtidige scenarier. Men en viss fleksibilitet gjør løsningen mer robust.
Flyttbare hyller kan være verdifulle. Åpne seksjoner kan få nye oppgaver. En vegg som ikke er ekstremt spesialisert kan lettere tilpasses senere.
Det samme gjelder sonene.
En skoseksjon kan etter hvert få en annen funksjon dersom behovet endrer seg. En hengesone kan brukes annerledes dersom klærne endrer karakter.
Jo mer garderoben bygges rundt grunnleggende oppbevaringsformer, desto enklere er den å justere over tid.
God planlegging kan få et lite garderoberom til å oppleves overraskende romslig.
Det skjer ikke fordi rommet inneholder mest mulig oppbevaring. Det skjer fordi innredningen ikke konkurrerer unødvendig med bevegelsesplassen.
En tydelig passasje, riktige dybder, godt lys og bevisst bruk av høyden gjør at rommet fungerer.
Det samme gjelder materialer og farger. Lyse flater og speil kan påvirke romfølelsen, men de kan ikke rette opp en planløsning som er for trang.
Funksjonen kommer først.
Når passasjen fungerer, skuffene kan åpnes, hjørnene er tilgjengelige og de mest brukte klærne ligger naturlig plassert, begynner garderoben å føles romslig i praksis.
Det er et bedre mål enn antall skapmeter.
En god walk-in garderobe skal ikke få deg til å tenke på hvor effektivt hver centimeter er utnyttet.
Den skal gjøre det lett å finne klær, bevege seg gjennom rommet og holde oversikt over det du har.
Når rommet er målt, garderobeveggene er fordelt og innredningen begynner å ta form, er det verdt å gå gjennom løsningen én gang til før den låses. En walk-in garderobe har flere bevegelige deler enn et vanlig skap, og derfor kan små feil i planleggingen få større konsekvenser i bruk.
En skuff som er noen centimeter for dyp kan gjøre passasjen trang. Et hjørne som ser romslig ut på tegningen kan være vanskelig å nå når klærne henger på plass. En ekstra garderobevegg kan gi mer lagringskapasitet på papiret, men samtidig gjøre hele rommet mindre behagelig å bevege seg i.
De beste walk-in løsningene er derfor ikke nødvendigvis de som har mest innredning. De er de som har riktig innredning, plassert på riktige steder.
Et eget garderoberom gir raskt en følelse av at hele rommet bør utnyttes. Det er forståelig. Når man først har satt av areal til garderobe, virker det logisk å bruke hver vegg.
Men en walk-in garderobe trenger også tomrom.
Den frie plassen mellom garderobeveggene er ikke bortkastet areal. Det er arbeidsplassen i rommet. Det er her du står når du velger klær, åpner skuffer, prøver sko og beveger deg mellom de ulike sonene.
Hvis denne plassen blir for liten, kan en ellers stor garderobe oppleves trang.
Det gjelder særlig små rom hvor ønsket om maksimal kapasitet fører til innredning på tre vegger selv om rommet egentlig fungerer bedre med én eller to.
En ekstra vegg med skap kan gi mer oppbevaring, men den kan også gjøre hjørnene vanskeligere å bruke, redusere passasjen og skape konflikter mellom skuffer og uttrekk.
Det er derfor verdt å spørre om hver garderobevegg faktisk tilfører mer funksjon enn den tar bort.
En av de vanligste feilene i små walk-in garderober er å vurdere rommet med alle skuffer lukket.
Da ser passasjen ofte god ut.
Men skuffene skal brukes.
Når en skuff trekkes ut, tar den plass i rommet. Personen som bruker den trenger i tillegg plass til å stå foran. Hvis det finnes garderobeinnredning på motsatt vegg, kan situasjonen bli trang raskt.
Derfor bør hver skuffeseksjon vurderes i åpen posisjon før planleggingen avsluttes.
Det samme gjelder uttrekkbare hyller, buksehengere, skohyller og andre bevegelige deler.
Hvis to skuffeseksjoner står rett overfor hverandre, er det også verdt å se på om de kan åpnes samtidig. Det er ikke nødvendigvis et krav, men i en garderobe som brukes av to personer kan det være mer relevant enn man først tenker.
En god tommelfingerregel er å planlegge rommet slik det brukes, ikke slik det ser ut når alt er lukket.
Hjørner er ofte de områdene som ser mest effektive ut i en plantegning.
To garderobevegger møtes, og nesten hele rommet ser ut til å være utnyttet.
I praksis kan det motsatte skje.
Når to dype garderobeseksjoner møtes i et hjørne, kan den ene blokkere tilgangen til den andre. Klær som henger langt inn i hjørnet blir vanskeligere å se. Hyller får områder som er krevende å nå. Ting som plasseres innerst blir ofte liggende der lenge.
Det er derfor ikke alltid riktig å la begge garderobeveggene gå helt inn.
En løsning kan være å avslutte den ene siden tidligere. En annen kan være å bruke grunnere oppbevaring i hjørnet. Hjørnet kan også brukes til ting som sjelden hentes frem.
Dette kan virke som dårligere plassutnyttelse når man ser på antall centimeter garderobe. I praksis kan tilgjengeligheten bli langt bedre.
Et garderobehjørne bør derfor vurderes etter hvor lett det er å bruke, ikke bare hvor mye volum det rommer.
En walk-in garderobe gir gode muligheter for spesialinnredning. Buksehengere, uttrekkbare skohyller, egne soner for tilbehør og andre funksjoner kan gjøre garderoben svært praktisk.
Men spesialinnredning binder også plassen.
Hvis en funksjon ikke brukes så mye som forventet, kan det være vanskeligere å gi området en ny oppgave senere.
Derfor bør spesialløsninger velges ut fra konkrete behov.
Har du mange bukser som brukes ofte, kan en uttrekkbar buksehenger være en god løsning. Har du få bukser og allerede trives med å oppbevare dem i skuff, er det ikke sikkert funksjonen gir særlig verdi.
Det samme gjelder skohyller.
En stor dedikert skoseksjon er fornuftig dersom skoene faktisk skal oppbevares i walk-in garderoben. Hvis de fleste skoene står i gangen, kan plassen være bedre brukt til andre ting.
Jo mer spesialisert innredningen er, desto viktigere er det at behovet er reelt.
En walk-in garderobe har mange ulike soner, men de er ikke like verdifulle.
Plass i komfortabel høyde og nær inngangen er lettere tilgjengelig enn de øverste hyllene eller de innerste hjørnene. Derfor bør de mest attraktive områdene brukes til klær og ting som inngår i hverdagen.
Det høres selvfølgelig ut, men dette går ofte galt når garderoben planlegges ut fra symmetri eller utseende.
En stor hylle med vesker kan for eksempel havne midt i den beste arbeidshøyden bare fordi den ser fin ut der. Samtidig må sokker og undertøy plasseres i lave skuffer som krever at man bøyer seg hver morgen.
Det er bedre å la bruksfrekvens styre plasseringen.
Daglige klær og småting bør være lettest å nå.
Sesongklær, kofferter og ekstra sengetøy kan ligge høyere eller lenger inn.
På den måten reduseres unødvendig arbeid hver gang garderoben brukes.
En åpen walk-in garderobe kan se svært ryddig ut på inspirasjonsbilder. Klærne er ofte sortert etter farge, skoene står med jevn avstand og hyllene er lite fylt.
Virkeligheten er gjerne mer variert.
Klær har forskjellige lengder og materialer. Sko har ulike høyder. Vesker har forskjellige former. Småting samler seg.
Det betyr ikke at åpen garderobe fungerer dårlig. Men den fungerer best når man bevisst bestemmer hvilke kategorier som skal være synlige og hvilke som bør skjules.
Klær på heng kan gjerne være åpne.
Det samme gjelder enkelte hyller med gensere, jeans eller vesker.
Undertøy, treningstøy, små tilbehørskategorier og ting som ikke har et spesielt ryddig visuelt uttrykk kan fungere bedre i skuffer.
Dette gir rommet mer ro.
Poenget er ikke å skjule mest mulig, men å unngå at hele garderoben blir én stor samling av små visuelle elementer.
Små hyllefelt kan se svært organiserte ut når de er tomme.
Problemet oppstår når de skal fylles.
Hvis hver hylle bare akkurat rommer én bestemt type gjenstand, blir innredningen lite fleksibel. En større veske får ikke plass. En tykk vintergenser trenger mer høyde enn planlagt. En oppbevaringsboks må stå et annet sted.
Det er ofte bedre å ha færre hyller med mer gjennomtenkte avstander enn mange små rom.
Det gjelder særlig i walk-in garderober hvor behovene kan endre seg over tid.
En hylle til vesker i dag kan bli brukt til brettede klær senere. En seksjon til sko kan få en annen funksjon dersom skosamlingen flyttes.
Litt fleksibilitet gjør garderoben mer robust.
En garderobe bør ikke være avhengig av at alt alltid ligger perfekt.
Dette er særlig viktig i en walk-in garderobe fordi mye av innholdet er synlig.
Hvis løsningen bare ser bra ut når klærne er brettet helt likt og alle småting står på riktig sted, krever den mye vedlikehold.
En mer praktisk garderobe tåler at ting legges tilbake raskt.
Skuffer kan brukes til små kategorier uten at innholdet trenger å være visuelt perfekt. Hyller bør ha nok plass til at plagg kan legges tilbake uten at hele stabelen må bygges opp på nytt.
Klesstenger bør ikke være så fulle at man må presse klærne sammen hver gang man henger noe tilbake.
Dette er et område hvor litt ekstra kapasitet gir stor verdi.
En garderobe som er fylt helt opp fra første dag er vanskeligere å holde ryddig enn en løsning som har litt bevegelsesrom.
Klær og oppbevaringsbehov er sjelden helt statiske.
Nye plagg kommer inn. Gamle forsvinner ikke alltid like raskt. To personer kan begynne å dele garderoben. Interesser og aktiviteter kan føre til mer utstyr.
Derfor er litt ledig plass ikke bortkastet.
Det fungerer som en buffer.
På en klesstang gjør litt ledig plass det enklere å se klærne og flytte dem sideveis. I skuffer gjør det det mulig å legge til noen plagg uten at alt blir presset sammen. På hyller gir det fleksibilitet når en kategori vokser.
En garderobe som er planlagt med null reserve vil ofte oppleves mindre enn den faktisk er.
Det er bedre å ha en løsning som fungerer godt med litt ledig kapasitet enn en garderobe som teknisk sett rommer maksimalt antall ting.
Hvis walk-in garderoben skal deles, bør planleggingen ta høyde for at to personer kan bruke rommet samtidig.
Dette påvirker både innredning og passasje.
Hvis begge har de mest brukte klærne på samme vegg, kan det oppstå unødvendig konkurranse om plassen. Hvis begge har skuffer rett overfor hverandre i en smal passasje, kan det bli vanskelig å bruke rommet samtidig.
En god fordeling kan være å gi hver person tydelige hovedsoner, men samtidig dele enkelte kategorier som sengetøy eller sesongoppbevaring.
Det er ikke nødvendig at hver person får nøyaktig halvparten av rommet.
Behovene kan være forskjellige.
Den ene kan trenge mer heng, mens den andre trenger flere skuffer. Den ene har mange sko, mens den andre bruker mer plass på vesker.
Garderoben bør tilpasses dette fremfor å følge en matematisk lik deling som gir dårligere funksjon for begge.
Belysning bør ikke være noe man legger til når garderoben allerede er bygget.
Da kan man oppdage at garderobeseksjoner blokkerer ønsket lys, at strømuttak havner bak innredningen eller at taklyset skaper skygge akkurat der klærne henger.
Det er derfor bedre å se på lys og garderobe samtidig.
Hvor skal speilet være?
Hvor står man når man velger klær?
Hvilke områder kan bli mørke?
Har rommet vindu, eller er det helt avhengig av kunstig lys?
Svarene påvirker hvordan lyset bør fordeles.
Det er også viktig å unngå at garderoben blokkerer eksisterende elektriske punkter uten at dette er vurdert.
Hvis rommet skal brukes som et aktivt garderoberom, bør strøm og belysning behandles som en del av funksjonen, ikke bare som tekniske detaljer.
I jakten på maksimal garderobeplass er det lett å bruke hver veggflate.
Men ventiler, luftespalter og annen eksisterende ventilasjon bør ikke bygges inn uten vurdering.
Et garderoberom inneholder mye tekstiler og kan bli lukket store deler av dagen. Det er derfor en fordel at rommets normale luftutskiftning får fungere.
Dette er særlig relevant dersom garderoben ligger nær bad eller vaskerom.
Klær og tekstiler bør oppbevares tørt, og rommet bør ikke planlegges slik at ventilasjonen svekkes for å få inn noen ekstra hyller.
Det er en liten teknisk detalj som kan få betydning over tid.
Når man planlegger speil, er det lett å se etter den eneste veggen som ikke allerede har garderobeinnredning.
Men speilet trenger også plass foran seg.
Hvis det bare finnes en smal passasje, blir det vanskelig å se hele antrekket. Et speil fungerer best når man kan stå et stykke unna og når belysningen er god.
Det er derfor lurt å planlegge speilet tidlig.
Hvis garderoben har skyvedører eller andre fronter, kan speil integreres der og spare separat veggplass.
I små walk-in garderober kan dette være en særlig effektiv løsning fordi man slipper å ofre en hel vegg til speilet.
En benk ser naturlig ut i mange walk-in garderober.
Den kan være praktisk til å ta på sko, legge fra seg klær eller sitte på mens man gjør seg klar.
Men i et lite rom kan benken bli ett element for mye.
Den bruker gulvareal som ellers fungerer som passasje og kan komme i konflikt med skuffer eller uttrekk.
Derfor bør en benk bare få plass dersom rommet fortsatt fungerer godt rundt den.
Det samme gjelder en øy eller kommode i midten av garderoben.
I store rom kan slike elementer være svært nyttige. I mindre garderober kan de redusere bevegelsesfriheten betydelig.
Spør derfor ikke bare om det er fysisk plass.
Spør om rommet fortsatt er godt å bruke etter at elementet er satt inn.
Mange forbinder walk-in garderobe med store rom og mye gulvplass.
I praksis kan et mindre rom fungere svært godt dersom innredningen er presis.
En lang garderobevegg med god soneinndeling kan gi mer praktisk kapasitet enn tre dårlig planlagte vegger. Riktig bruk av høyden kan kompensere for begrenset gulvareal. Skuffer kan samle småting, mens tydelige hengesoner gir god oversikt.
Det viktigste er at rommet beholder nok luft til å fungere.
En liten walk-in garderobe blir ikke bedre av at den fylles til grensene. Den blir bedre av at de mest verdifulle områdene brukes riktig.
Det er derfor fullt mulig å få en god walk-in løsning også i boliger hvor man ikke har et stort ekstra rom tilgjengelig.
Planleggingen må bare være strengere.
En walk-in garderobe er mest interessant når man har et egnet rom eller areal og ønsker mer oversikt og oppbevaringskapasitet enn en vanlig garderobe langs én vegg gir.
Den kan være særlig attraktiv når to personer skal dele mye klær, når man ønsker å samle sko og tilbehør samme sted, eller når garderoben også skal romme sesongklær og andre tekstiler.
Men et eget garderoberom er ikke automatisk bedre enn en godt planlagt skyvedørsgarderobe.
Hvis rommet som brukes til walk-in er så lite at passasjen blir trang, kan en måltilpasset garderobe langs en vegg gi mer effektiv bruk av boligens totale areal.
Det samme gjelder dersom walk-in løsningen krever at et annet rom blir unødvendig lite.
Valget bør derfor ses i sammenheng med hele boligen.
En walk-in garderobe har størst verdi når den gir bedre funksjon uten å skape et større problem et annet sted.
Når garderoben skal planlegges, bør hele rommet tegnes med riktige mål.
Ikke bare garderobeseksjonene.
Døråpning, vinduer, stikkontakter, ventiler, speil og andre faste elementer bør med. Deretter kan garderobedybdene legges inn og passasjen kontrolleres.
Det er først når hele rommet er synlig at man ser om en U-form faktisk fungerer, om en vegg bør være grunnere eller om det er bedre å droppe en ekstra seksjon.
Skapnett har et tegneverktøy som kan brukes til å planlegge garderobeløsninger og teste ulike kombinasjoner før bestilling.
Det er spesielt nyttig i en walk-in garderobe fordi små endringer i dybde og plassering kan få stor betydning for hvordan rommet oppleves.
Test gjerne flere alternativer.
En løsning med maksimal innredning.
En løsning med litt mer passasje.
En løsning hvor én vegg er grunnere.
Det er lettere å se kompromissene når alternativene står ved siden av hverandre.
En gjennomtenkt walk-in garderobe merkes ikke først og fremst fordi den ser imponerende ut.
Den merkes fordi rommet fungerer.
Du finner klærne uten å lete. Skuffene åpnes uten å kollidere. Det er plass til å stå foran speilet. De mest brukte tingene ligger naturlig plassert. Sesongklær og større gjenstander har sine egne soner.
Ingenting føles spesielt komplisert.
Det er et tegn på god planlegging.
En walk-in garderobe kan inneholde mange elementer, men bruken bør oppleves enkel. Når plass, innredning og bevegelse er planlagt som én helhet, trenger man ikke tilpasse hverdagen til garderoben.
Garderoben tilpasser seg hverdagen.
Bolex® er den nyeste profilen hos Skapnett, utviklet gjennom mange år for å oppnå et unikt og moderne nordisk design. Dette er en aluminiumsprofil av høy kvalitet som er svært diskret og mer minimalistisk enn våre andre profiler. Perfekt for deg som ønsker et stilrent og lett uttrykk i garderoben.
Farger: Sølv, sort, hvit og bronse
Garanti: 20 år
BoMann® Deco er profilen for deg som ønsker en minimalistisk og elegant garderobeløsning. Med sitt moderne design og rene linjer skaper Deco et stilrent uttrykk både i hjemmet og på kontoret. Høy kvalitet kombinert med diskret eleganse gjør dette til et populært valg.
Farger: Sort, sølv og hvit
Garanti: 20 år
Vår mest populære modell! BoMann® Pacific kombinerer fleksibilitet og tidløst design og gir deg et elegant møbel av høyeste kvalitet. Denne modellen gir mange muligheter, du kan velge ulike rammefarger, sprosser, hengslede dører og hjørneprofiler. En allsidig løsning som passer de fleste hjem.
Farger: Sort, sølv og hvit
Garanti: 20 år
BoMann® Bold er utviklet for deg som ønsker et mer kraftfullt og solid uttrykk. Med sin ekstra kraftige ramme skaper Bold en markant og robust garderobeløsning uten å gå på kompromiss med elegansen.
Farger: Sort, sølv og hvit
Garanti: 20 år
BoMann® New York gir deg den klassiske «New York»-stilen, perfekt som romdeler eller for å sette et moderne preg på hjemmet. Med en kraftig ramme får garderoben et tydelig og karaktersterkt uttrykk som skiller seg ut.
Farge: Sort
Garanti: 20 år
Det finnes flere måter å skape et unikt utrykk på dine nye dører. Den enkleste måten er bruk av sprosser. På denne måten kan man kombinere forskjellige fyllinger eller bare dele opp flaten på døren.
*Kan ikke kombinere forskjellige fyllinger. Dørbredder over 100cm kan leveres med dobbel vertikal sprosse
Sprosser får du bestilt via gratis hjemmebesøk eller via vårt tegneprogram.
Send oss tilbudet – vi matcher prisen og gir deg 10 % bedre pris på tilsvarende garderobeløsning.
Du trenger ikke gjøre mer enn å sende oss tilbudet du har fått. Vi tar oss av resten.
Gjelder skyvedørsgarderober i vårt standard sortiment. Gjelder ikke hengslede dører eller foldedører. Gjelder ikke tilbud fra Garderobemannen. Tilbudet må sendes til oss for vurdering.
