Å dele et rom trenger ikke bety at man bygger en ny vegg. I mange boliger er utfordringen snarere å finne en løsning som skaper tydeligere soner uten at dagslys, romfølelse eller fleksibilitet forsvinner.
Det kan være et stort oppholdsrom hvor kjøkken og stue flyter for mye sammen, et hjemmekontor som trenger mer skjerming, en soveplass i en mindre leilighet eller en garderobe der vanlige dører tar for mye plass. I slike situasjoner kan romdelere og foldedører løse forskjellige sider av det samme problemet.
En romdeler kan skape en fysisk og visuell grense mellom to soner samtidig som deler av åpenheten beholdes. Foldedører har en annen funksjon: De kan åpne en stor del av en åpning uten å kreve det samme dørslaget som tradisjonelle hengslede dører.
Hos Skapnett produseres romdelere og foldedører etter mål. Romdelerne kan blant annet leveres med glass, speil og trestrukturer, med eller uten sprosser, mens foldedørene er laget for områder hvor det er ønskelig å åpne opp mest mulig uten at dørene krever mye plass foran åpningen.
Det betyr likevel ikke at en romdeler og en foldedør er to varianter av det samme produktet. De bør velges ut fra hva rommet trenger å kunne gjøre.
En romdeler er en løsning som brukes til å skille én del av et rom fra en annen uten nødvendigvis å bygge en tradisjonell, permanent vegg. Avhengig av utforming kan den skape alt fra en tydelig visuell avgrensning til en mer fysisk adskillelse mellom sonene.
Det interessante med en romdeler er at den kan definere rom uten å lukke dem helt.
Et kjøkken og en stue kan for eksempel oppleves som to tydeligere soner selv om dagslyset fortsatt passerer mellom dem. På samme måte kan en arbeidsplass i et større oppholdsrom få en klarere avgrensning uten at den blir til et lite lukket rom.
Skapnett beskriver sine romdelere som måltilpassede løsninger som produseres etter rommets bredde og høyde. De kan blant annet utføres i glass, speil eller trestruktur og kombineres med sprosser.
Dermed kan romdeleren få svært forskjellig karakter.
En stor glassflate kan først og fremst fungere som en lett avgrensning som fortsatt lar rommet henge visuelt sammen. En løsning med markerte sorte profiler og sprosser blir langt tydeligere som et arkitektonisk element. Andre fyllinger kan gi mer skjerming dersom innsynet mellom sonene skal reduseres.
Det er derfor lurt å starte med funksjonen før designet.
Spør først hvor mye rommet skal deles. Deretter kan man bestemme hvordan skillet skal se ut.
En tradisjonell lettvegg er effektiv når to områder skal bli klart adskilte rom. Den gir en tydelig fysisk grense og kan være riktig når man ønsker en mer permanent endring av planløsningen.
Men ikke alle behov krever dette.
Noen ganger ønsker man bare å skape en tydeligere overgang. Kanskje spisestuen skal få en sterkere egen identitet uten å miste kontakten med stuen. Kanskje hjemmekontoret skal kunne oppleves mer skjermet i arbeidstiden, mens man fortsatt ønsker at boligen skal føles åpen.
Her kan en romdeler gi en mellomløsning.
Skapnett fremhever nettopp muligheten til å skape nye rom eller soner uten å bygge tradisjonelle vegger, og særlig glassbaserte løsninger kan dele arealet samtidig som lys og opplevelsen av åpenhet bevares.
Det er en viktig forskjell.
En vegg stopper synslinjen og reduserer normalt lysgjennomgangen mellom rommene. En romdeler i glass definerer grensen, men lar øyet og lyset fortsette gjennom.
I mindre boliger kan dette være spesielt verdifullt. Når arealet allerede er begrenset, kan en tett vegg få begge de nye sonene til å oppleves mindre. En transparent romdeler kan skape funksjonelle områder uten at den visuelle romfølelsen reduseres på samme måte.
Det betyr ikke at glass alltid er riktig. Hvis målet først og fremst er maksimal skjerming, kan andre løsninger være mer relevante.
Poenget er å være tydelig på hva romdelingen skal oppnå.
Mange tenker på romdeling som et spørsmål om å gjøre ett rom til to.
I praksis er behovet ofte mer nyansert.
En stor stue kan fungere bedre dersom spiseområdet får en tydeligere grense. En åpen kjøkkenløsning kan oppleves mer strukturert dersom overgangen til oppholdsrommet markeres. Et hjemmekontor kan føles mer konsentrert når arbeidsplassen ikke ligger helt visuelt åpen mot resten av rommet.
Ingen av disse situasjonene krever nødvendigvis et nytt, fullverdig rom.
Det man trenger er en sone.
Dette er en nyttig forskjell fordi den påvirker hvor omfattende romdeleren bør være. En løsning som først og fremst skal markere overgangen mellom kjøkken og stue kan være lettere og mer transparent enn en løsning som skal skjerme en soveplass.
Når funksjonen blir tydelig, blir også valgene rundt bredde, høyde, glass, fyllinger og sprosser lettere.
Romdeleren bør altså ikke planlegges ut fra hvor stor åpning man kan fylle. Den bør planlegges ut fra hvor tydelig grense man faktisk trenger.
En av de største utfordringene når åpne rom deles opp, er dagslyset.
Tenk deg en leilighet hvor vinduene hovedsakelig ligger på den ene siden. Bygger man en tett vegg på tvers av rommet, kan den innerste sonen få betydelig mindre naturlig lys.
En romdeler med glass fungerer annerledes.
Den markerer grensen fysisk, men lyset kan fortsatt bevege seg gjennom flaten. Skapnett fremhever nettopp dette som en fordel ved sine romdelere: rommet kan deles uten at lys og åpenhet nødvendigvis forsvinner.
Det kan være særlig nyttig mellom stue og spisestue, rundt et hjemmekontor eller andre steder hvor sonene gjerne skal oppleves separate, men fortsatt høre sammen.
Glass har også en visuell effekt utover selve lyset.
Fordi man fortsatt kan se gjennom romdeleren, beholder man en lengre synslinje gjennom boligen. Det kan gjøre at begge sider av skillet oppleves større enn dersom den samme åpningen var fylt med en tett vegg.
Men transparens har også en konsekvens.
Man ser det som finnes på den andre siden.
Hvis romdeleren skal brukes til å skjerme et område man helst ikke vil ha synlig, må dette tas med i vurderingen. En glassflate kan skape en tydelig arkitektonisk grense uten å skape særlig visuell skjerming.
Derfor må ønsket om lys balanseres mot ønsket om privatliv.
Dette er kanskje det viktigste spørsmålet før en romdeler velges.
Skal rommet fortsatt oppleves helt åpent, bare med en tydelig markering mellom sonene? Eller er målet at den ene siden skal føles mer skjermet?
Behovet varierer mye.
Mellom kjøkken og spisestue kan transparent glass fungere svært godt fordi begge sonene er sosiale områder. I et hjemmekontor kan det fortsatt være ønskelig med lys og kontakt med resten av boligen, men man vil kanskje ha en tydeligere følelse av å sitte i et eget arbeidsområde.
Rundt en soveplass kan ønsket om skjerming være større.
Da bør materialvalg og graden av transparens vurderes nøye. Skapnett oppgir at romdelere kan bygges med blant annet glass, speil og trestrukturer, slik at uttrykk og grad av skjerming kan variere.
Det er en fordel fordi behovet sjelden kan reduseres til «åpent» eller «lukket».
Mange ønsker noe midt imellom.
Åpne kjøkken- og stueløsninger har mange fordeler. De skaper store sammenhengende arealer og gjør det enkelt å være sosial mens maten lages.
Men åpenheten kan også bli for stor.
Når kjøkken, spiseplass og sofagruppe ligger i ett stort rom uten tydelige overganger, kan rommet oppleves mindre strukturert. I enkelte boliger ønsker man derfor å markere grensen rundt kjøkkenet uten å bygge det helt inn.
En glassbasert romdeler kan være en løsning.
Den kan gi kjøkkenet en tydeligere avgrensning samtidig som man fortsatt ser inn i stuen og beholder dagslyset gjennom arealet.
Her bør plasseringen vurderes nøye.
En romdeler som går over hele åpningen vil gi en sterkere oppdeling enn en løsning som bare dekker deler av bredden. Det siste kan være tilstrekkelig dersom målet først og fremst er å skape en visuell overgang.
Det er også verdt å se på hvordan mennesker beveger seg mellom kjøkken og stue. Passasjen bør ligge naturlig i forhold til spisebord, kjøkkenbenk og andre møbler.
En romdeler som ser riktig ut på plantegningen kan bli irriterende dersom den leder gangtrafikken gjennom et unaturlig område.
Derfor bør romdeling alltid vurderes sammen med bevegelsen i rommet.
Hjemmekontoret er et godt eksempel på et område som ofte trenger en grense uten nødvendigvis å trenge et eget rom.
Et skrivebord i hjørnet av stuen fungerer teknisk sett som arbeidsplass. Utfordringen er at arbeidsområdet aldri helt forsvinner når arbeidsdagen er over.
En romdeler kan gi et tydeligere skille.
Når man beveger seg bak en fysisk ramme eller glassflate, oppleves arbeidsplassen i større grad som en egen sone. Samtidig kan glass bevare lys og kontakt med resten av boligen.
Dette er særlig interessant i leiligheter hvor det ikke finnes et separat rom som kan ofres til kontor.
Men her er det viktig å ha realistiske forventninger.
En romdeler i glass kan definere området visuelt. Den er ikke det samme som å bygge et fullverdig, lydisolert kontorrom. Hvor mye lyd som dempes vil avhenge av konstruksjonen og hvor lukket løsningen er.
Hvis hovedproblemet er behov for full akustisk skjerming, må romdelingen vurderes ut fra dette og ikke bare fra det visuelle uttrykket.
Hvis utfordringen derimot er å få arbeidsområdet til å føles mindre integrert i stuen, kan en romdeler løse akkurat det problemet på en langt lettere måte enn en ny vegg.
I mindre leiligheter kan soveplassen være en del av et større oppholdsrom. Her kan ønsket om romdeling være sterkere enn mellom to sosiale soner.
Sengen er en privat del av boligen og er ofte noe man ønsker å skjerme visuelt.
En romdeler kan markere dette området uten at soveplassen nødvendigvis blir et helt lukket rom.
Glass kan være interessant dersom området ellers ville mistet mye dagslys, men graden av innsyn bør vurderes. En helt transparent løsning gir god lysgjennomgang, men begrenset skjerming.
Andre fyllinger eller kombinasjoner kan derfor være aktuelle når privatlivet skal veie tyngre.
Dette er også et område hvor ventilasjon og luftbevegelse bør vurderes. En liten sovesone bør ikke planlegges utelukkende ut fra hvordan den ser ut når den er ferdig. Den skal fungere som et faktisk oppholds- og soveområde.
Romdeleren bør med andre ord løse sonebehovet uten å skape nye problemer med lys, luft eller bevegelsesplass.
En romdeler trenger ikke forsøke å forsvinne inn i interiøret.
Den kan være en av rommets mest markante detaljer.
Skapnett tilbyr BoMann New York, en sort profil med kraftigere ramme som er utviklet for det karakteristiske New York-uttrykket. Skapnett beskriver profilen som spesielt egnet til romdelere og et mer markant, karaktersterkt uttrykk.
Når mørke rammer kombineres med glass og sprosser, oppstår tydelige linjer over en stor flate. Det kan gi rommet et arkitektonisk preg som minner om klassiske glassvegger med sorte metallrammer.
Men nettopp fordi uttrykket er tydelig, bør det vurderes i sammenheng med resten av rommet.
En sort ramme over flere meter blir ikke en liten detalj. Den gjentas vertikalt og horisontalt og kan raskt bli et hovedmotiv.
Det kan fungere svært godt i rom hvor sorte eller mørke elementer allerede finnes i lamper, vindusrammer, møbler eller andre detaljer.
I et svært lyst og minimalistisk rom kan romdeleren i stedet bli en bevisst kontrast.
Det finnes ingen regel om at rammene må matche andre elementer. Men jo tydeligere profilen er, desto mer bør man være klar over rollen den får i rommet.
Sprosser er ikke bare dekor.
De påvirker hvordan en stor romdeler oppleves visuelt.
En høy glassflate uten sprosser kan fremstå lett og sammenhengende. Legger man inn horisontale og vertikale sprosser, deles flaten opp i mindre felt og får en tydeligere geometrisk struktur.
Skapnett oppgir at sprosser kan brukes til å dele opp dørflaten og skape forskjellige uttrykk. For New York-løsningen gjelder enkelte begrensninger; blant annet oppgir Skapnett at ulike fyllinger ikke kan kombineres i denne sprosseløsningen, og at dørbredder over 100 cm kan leveres med dobbel vertikal sprosse.
Det viser hvorfor sprossene bør ses som en del av selve designet og ikke noe man legger til helt til slutt.
Mange sprosser gir et mer markant uttrykk. Færre sprosser lar glassflaten dominere.
Hva som fungerer best avhenger blant annet av rommets størrelse, takhøyde og hvor mye annen visuell informasjon som finnes i interiøret.
En foldedør fungerer annerledes enn både en romdeler og en vanlig hengslet dør.
I stedet for at hele dørbladet svinger ut i rommet, består løsningen av deler som foldes sammen når døren åpnes. Dermed kan en større del av åpningen frigjøres uten at døren trenger den samme dørslagsplassen foran.
Skapnett beskriver foldedører som en løsning for rom og skap hvor plassen er begrenset, og fremhever at dørene foldes sammen slik at man får full tilgang til garderoben. Foldedører kan per i dag ikke bestilles gjennom Skapnetts tegneprogram, men håndteres blant annet gjennom befaring.
Dette gjør foldedøren interessant i situasjoner hvor en vanlig skyvedør og en hengslet dør begge har begrensninger.
En skyvedør bruker lite plass foran skapet, men en del av åpningen er alltid dekket av en annen dør. En foldedør kan i større grad samles til siden og dermed gi bredere tilgang til innholdet.
Det er spesielt nyttig når det er viktig å se eller nå en stor del av garderoben samtidig.
Skyvedører er svært praktiske når man ønsker at dørene skal holde seg innenfor garderobefronten og ikke ta plass ute i rommet. Men fordi dørene skyves foran hverandre, er ikke hele åpningen tilgjengelig samtidig.
Foldedører løser dette annerledes.
Når dørfeltene foldes sammen, kan en større del av åpningen frigjøres. Skapnett fremhever nettopp full tilgang til garderoben som en av fordelene med foldedører.
Det kan ha stor betydning i garderober med mange skuffer, uttrekk eller innredning hvor man ønsker god oversikt.
Til gjengjeld vil de sammenfoldede dørfeltene fortsatt oppta noe plass ved siden av åpningen og bevege seg annerledes enn en skyvedør.
Valget bør derfor ikke reduseres til hvilken løsning som «sparer mest plass».
Spør heller hvilken type plass du mangler.
Hvis problemet er at en hengslet dør kolliderer med seng eller andre møbler foran garderoben, kan både skyve- og foldedører være relevante. Hvis problemet først og fremst er at du ønsker bred tilgang til hele garderoben, får foldedøren en annen fordel.
Det er rommets geometri og måten garderoben brukes på som bør avgjøre.
Smale rom gjør dørvalg spesielt krevende.
En tradisjonell hengslet dør trenger et tydelig område foran åpningen. Dersom det står seng, kommode eller andre møbler tett på, kan døren bli vanskelig å bruke.
Samtidig kan en skyvedør være mindre ideell dersom man ønsker tilgang til nesten hele åpningen på én gang.
Her kan foldedøren være et interessant kompromiss.
Dørbladene trenger ikke samme svingradius som én stor hengslet dør, og når de samles til siden kan åpningen bli mer tilgjengelig.
Det er særlig relevant for garderober hvor rommet foran er smalt, men hvor innredningen bak inneholder flere funksjoner man ønsker å nå samtidig.
Men foldedøren bør fortsatt planlegges med området foran garderoben i tankene.
At døren foldes betyr ikke at den ikke bruker plass i det hele tatt. Man trenger fortsatt et praktisk område for å åpne dørene, stå foran garderoben og bruke skuffer og uttrekk.
Forskjellen er at bevegelsen fordeles annerledes.
Romdelere og foldedører står på samme produktside hos Skapnett, men de løser forskjellige hovedproblemer.
Romdeleren handler først og fremst om å organisere selve rommet. Den skaper soner, kan bevare lys mellom arealer og kan brukes som et tydelig arkitektonisk element.
Foldedøren handler først og fremst om adkomst til en åpning eller garderobe. Den gjør det mulig å lukke området og samtidig åpne dørene på en måte som krever mindre plass enn store hengslede dørblad.
Hvis behovet er å få stue og kjøkken til å føles mer adskilt, er romdeleren den naturlige retningen.
Hvis behovet er å få bred tilgang til en garderobe i et trangt rom, er foldedøren mer relevant.
Det høres enkelt ut når forskjellen beskrives slik. Likevel er det nettopp denne avklaringen som bør komme før valg av profiler, sprosser, glass og andre detaljer.
Først når man vet hvilket problem løsningen skal løse, gir det mening å begynne å designe den.
Når behovet er avklart, blir det lettere å vurdere hvilken løsning som faktisk passer. Det er forskjell på å ville skjerme et arbeidsområde, markere overgangen mellom to oppholdsrom og få bedre tilgang til en garderobe. Derfor bør ikke romdeler og foldedør vurderes ut fra utseende alene.
Den beste løsningen er den som passer måten rommet brukes på.
Det betyr at man bør se på hvor mennesker beveger seg, hvor mye lys som skal slippe gjennom, hvor stor åpningen er, hvor mye privatliv som ønskes og hvor mye plass dørene kan bruke når de åpnes.
Når disse faktorene vurderes samlet, blir det enklere å unngå en løsning som ser riktig ut, men fungerer dårlig i praksis.
En viktig forskjell mellom ulike romdelingsløsninger er hvor stor del av åpningen som skal være tilgjengelig.
Noen ønsker en fast visuell grense mellom to soner, mens andre vil kunne åpne opp mest mulig når behovet endrer seg.
Hvis romdeleren primært skal markere overgangen mellom to rom, kan det være tilstrekkelig med en løsning som dekker deler av åpningen. Da får man sonedeling uten at passasjen blir for smal.
Hvis ønsket derimot er at rommet skal kunne oppleves mer lukket i noen situasjoner og mer åpent i andre, bør man se på hvordan dørfeltene beveger seg og hvor mye av åpningen som faktisk frigjøres.
Her har foldedører en annen egenskap enn skyvedører.
Skyvedører beveger seg sideveis og legger seg foran hverandre. Dermed vil deler av åpningen alltid være dekket. Foldedører samler dørfeltene sammen og kan derfor gi bredere tilgang.
Det betyr ikke at foldedør alltid er best når man ønsker stor åpning. Rommets bredde, dørfeltenes størrelse og plassen der de samles må fortsatt fungere. Men prinsippet gjør løsningen interessant når maksimal åpning er viktig.
En romdeler blir fort et stort visuelt element.
I et lite rom kan en kraftig profil, mange sprosser og mørke rammer få stor betydning. I et større rom kan den samme løsningen oppleves mer balansert.
Dette betyr ikke at små rom trenger lyse og diskrete løsninger. Et lite rom kan også tåle en tydelig romdeler dersom den er valgt bevisst.
Men proporsjonene blir viktigere.
En tung visuell ramme over en stor del av veggen kan få et lite rom til å oppleves mer oppdelt. En lettere glassflate kan gi en mykere overgang og bevare mer av den eksisterende romfølelsen.
Derfor bør man vurdere løsningen fra litt avstand.
Hvordan ser hele veggen ut?
Hvor mye av synsfeltet fylles av romdeleren?
Hvor mange linjer skapes av profiler og sprosser?
En liten prøve viser materialet. Den viser ikke hvordan hele rommet påvirkes.
Når en romdeler går fra gulv til tak, får den en annen betydning enn en mindre skjerm eller et løst møbel.
Den oppleves som en del av selve rommet.
Dette er særlig tydelig med glass og markerte profiler. Vertikale linjer kan fremheve takhøyden, mens horisontale sprosser kan dele flaten opp og endre hvordan proporsjonene oppleves.
I rom med god takhøyde kan en romdeler fra gulv til tak gi et elegant, integrert uttrykk. I lavere rom bør man vurdere hvor mye sprosseinndeling man ønsker, slik at flaten ikke blir unødvendig tung.
Det er også verdt å tenke på hvordan løsningen møter tak, gulv og tilstøtende vegger.
Når romdeleren er stor, blir overgangen mellom disse flatene tydelig. Derfor bør plasseringen bestemmes ut fra rommets faktiske geometri og ikke bare ut fra en idealisert plantegning.
Glass er ofte den mest naturlige løsningen når dagslyset skal bevares.
Det gjør det mulig å dele rommet uten å blokkere utsynet og lyset fullstendig. Dette kan være spesielt verdifullt i leiligheter og boliger hvor vinduene ikke er jevnt fordelt mellom sonene.
Men transparens må vurderes opp mot funksjonen.
Mellom stue og kjøkken kan full åpenhet være ønskelig. Mellom en arbeidsplass og stue kan det være greit at man ser gjennom, så lenge sonene oppleves tydeligere adskilt.
Rundt en soveplass eller et område hvor man ønsker mer privatliv, kan klart glass være mindre egnet som eneste løsning.
Det er derfor viktig å skille mellom fysisk avgrensning og visuell skjerming.
En glassvegg kan skape en tydelig fysisk grense uten å skjule det som skjer på den andre siden.
Hvis målet er begge deler, må fylling og utforming tilpasses deretter.
Speil er ikke det mest åpenbare materialet i en romdeler, men det kan være interessant i enkelte løsninger.
En speilflate kan skjerme mer visuelt enn klart glass og samtidig reflektere lys og rom.
Det kan være nyttig i et garderobeområde eller i rom hvor man ønsker at romdeleren også skal fungere som speil.
Samtidig bør man tenke over hva som reflekteres.
En stor speilflate blir en aktiv del av interiøret. Den gjengir møbler, mennesker og lys fra rommet foran. Dersom dette fungerer godt med planløsningen, kan speilet bidra til større romfølelse. Hvis refleksjonen hovedsakelig viser et urolig område, kan effekten bli annerledes.
Speil bør derfor velges med samme helhetstenkning som andre store flater.
Når lysgjennomgang ikke er hovedprioriteten, kan tettere fyllinger være aktuelle.
Trestruktur og andre mindre transparente flater kan gi mer visuell skjerming og samtidig gjøre romdeleren mer møbelpreget.
Dette kan være interessant dersom romdeleren skal fungere som en tydelig grense mellom soner som ikke trenger samme visuelle kontakt.
En tett løsning vil naturlig nok påvirke romfølelsen mer enn glass.
Det kan være en fordel hvis målet er å gjøre den ene sonen mer privat eller rolig. I små rom bør man samtidig være oppmerksom på at store tette flater kan gjøre hver side av romdeleren mer lukket.
Materialvalget bør derfor knyttes til behovet.
Hvis man ønsker lys og åpenhet, er glass naturlig. Hvis skjerming veier tyngre, kan en tettere løsning være mer riktig.
Det er lett å bli fristet av mange sprosser fordi de gir romdeleren et detaljert og arkitektonisk preg.
Men flere linjer betyr ikke automatisk et bedre resultat.
Sprosser bør bidra til proporsjonene.
I en høy romdeler kan horisontale linjer bryte opp høyden. I en bred løsning kan vertikale felt skape en tydelig rytme. Kombinasjonen kan gi det klassiske rutemønsteret mange forbinder med New York-stilen.
Jo flere sprosser man bruker, desto mer visuelt aktiv blir flaten.
Hvis rommet allerede har mange detaljer, mønstre og kontraster, kan en enklere inndeling gi bedre balanse. I et roligere rom kan en tydeligere sprosseløsning få større plass uten at helheten blir urolig.
Det er derfor lurt å vurdere sprossene som en del av rommets arkitektur.
Ikke som pynt som legges til fordi det er mulig.
I en garderobe er tilgang ofte viktigere enn romdeling.
Her viser foldedøren en av sine tydeligste fordeler.
Når dørfeltene foldes sammen, får man bredere tilgang til innredningen bak. Det kan være nyttig dersom garderoben har mange skuffer, uttrekk eller flere seksjoner som brukes samtidig.
Dette skiller foldedøren fra skyvedøren.
Med skyvedører vil en del av garderoben alltid være dekket. Det fungerer godt i mange rom, særlig der man vil unngå dørslag. Men for enkelte garderober kan bred tilgang være viktigere.
Det gjelder for eksempel dersom garderoben deles av flere personer, eller hvis man ønsker full oversikt over klærne når man kler på seg.
Foldedøren kan da være en god løsning.
Som med skyvedører bør foldedører ikke velges uavhengig av det som står bak dem.
Når dørene foldes til siden, må de ha plass til å samle seg. Dette området bør ikke komme i konflikt med skuffer, uttrekk eller andre funksjoner.
Det samme gjelder selve åpningen.
Hvis en skuffeseksjon står helt ute ved kanten, bør man kontrollere at de sammenfoldede dørfeltene ikke reduserer tilgjengeligheten.
Dette er særlig viktig i små garderober hvor marginene er mindre.
På tegningen kan dørfeltene se ut som tynne streker. I virkeligheten har de tykkelse og trenger plass når de samles.
Derfor bør garderoben vurderes i åpen tilstand før løsningen bestemmes.
Hengslede dører er en enkel og velkjent løsning. Hver dør åpnes utover og gir direkte tilgang til feltet bak.
Ulempen er at dørbladene trenger plass foran garderoben.
Dette kan være uproblematisk i et stort rom, men mindre praktisk dersom garderoben står nær seng, benk eller annen innredning.
Foldedører reduserer hvor langt hvert enkelt dørfelt trenger å svinge ut.
Det kan derfor gjøre det lettere å få bred tilgang til garderoben på mindre gulvplass.
Samtidig er konstruksjonen mer kompleks enn en enkel hengslet dør, og løsningen bør planlegges med rommets bredde og åpningen i tankene.
Det riktige valget avhenger derfor av hva man prioriterer.
Har man god gulvplass foran garderoben og ønsker en enkel løsning, kan hengslede dører fungere godt. Hvis plassen er mer begrenset, men man fortsatt ønsker bred åpning, kan foldedører være mer interessante.
Dette er en av de mest relevante sammenligningene for garderober.
Skyvedøren er sterk når gulvplassen foran garderoben er knapp. Dørene holder seg langs fronten og trenger ikke svinge ut.
Foldedøren gir på sin side bedre tilgang til en større del av åpningen samtidig.
Dermed handler valget om hvilken type begrensning rommet har.
Hvis garderoben står svært tett på sengen, kan skyvedører være mest praktiske fordi dørene ikke beveger seg ut i rommet.
Hvis det finnes litt plass foran, men man ønsker å åpne nesten hele garderoben samtidig, kan foldedører være et bedre kompromiss.
Det finnes ingen universell vinner.
Den beste løsningen er den som passer forholdet mellom gulvplass, åpning og innredning.
Når en romdeler plasseres mellom to sosiale soner, er det viktig å se på hvordan mennesker beveger seg gjennom området.
Passasjen mellom kjøkken og stue brukes ofte mange ganger i løpet av en dag.
Hvis romdeleren står slik at man må gå rundt bord, stoler eller andre møbler for å komme gjennom, kan den fort oppleves som en hindring.
Det er derfor lurt å identifisere den naturlige ganglinjen før plasseringen bestemmes.
Hvor går man fra kjøkkenbenken til spisebordet?
Hvor går man fra gangen til stuen?
Hvor beveger gjester seg?
En romdeler fungerer best når den definerer sonene uten å forstyrre den mest naturlige bevegelsen mellom dem.
Dette er også et godt eksempel på hvorfor plassering ofte betyr mer enn størrelse.
En mindre romdeler på riktig sted kan skape en tydeligere sone enn en større løsning som står i veien.
I et hjemmekontor er det ikke alltid nødvendig å bygge et helt lukket rom.
For mange er hovedproblemet at arbeidsplassen føles som en del av stuen hele tiden.
En romdeler kan redusere dette ved å skape en tydelig terskel mellom arbeids- og oppholdssonen.
Glass fungerer godt dersom dagslyset er viktig og man ønsker å beholde kontakt med resten av boligen.
En markert ramme kan samtidig gjøre arbeidsplassen mer definert.
Det kan være nok til at området oppleves som et eget sted i boligen, selv om lyd fortsatt passerer mellom sonene.
Dette er en viktig nyansering.
Romdeler løser først og fremst romfølelse og soneinndeling. Hvis full lydisolasjon er målet, må man vurdere en mer lukket konstruksjon.
Når romdeleren skal skjerme en soveplass, blir kravene gjerne annerledes.
Her ønsker man ofte mindre innsyn enn mellom stue og kjøkken.
Det betyr at helt transparente løsninger ikke alltid er ideelle.
En kombinasjon av tette og åpne felt kan være en mulighet dersom systemet tillater det. Andre kan velge en løsning hvor glass fortsatt slipper lys gjennom, men der plasseringen av seng og romdeler reduserer direkte innsyn.
Det er også viktig å tenke på hvordan sovesonen oppleves når den er avskjermet.
Blir det nok dagslys?
Er passasjen god?
Føles området luftig?
Romdeling bør ikke gjøre soveplassen så liten at den mister kvalitet som oppholdsrom.
Dette gjelder særlig i små leiligheter, hvor hver kvadratmeter allerede har flere funksjoner.
Selv en relativt slank romdeler påvirker hvordan gulvet kan brukes.
Den skaper en ny fysisk grense som møbler og ganglinjer må forholde seg til.
Derfor bør plasseringen kontrolleres mot sofa, spisebord, seng, skrivebord og andre store møbler.
En løsning som ser perfekt ut i et tomt rom kan bli vanskelig når møblene kommer tilbake.
Det er derfor nyttig å måle med møblene i tankene.
Hvor langt står spisebordet fra romdeleren?
Kan stolene trekkes ut?
Er det nok plass til å gå rundt sofaen?
Kan dørene åpnes uten konflikt?
Romdeleren skal organisere rommet, ikke gjøre møbleringen vanskeligere.
Når løsningen skal produseres etter mål, bør åpningen måles nøye.
Vegger, gulv og tak kan ha små avvik, og dette blir mer relevant jo større løsningen er.
En bred romdeler eller foldedør bør derfor ikke baseres på ett enkelt mål.
Høyden bør kontrolleres flere steder, og bredden bør vurderes både oppe og nede dersom forholdene tilsier det.
Det samme gjelder plasseringen.
Mål der produktet faktisk skal stå.
Lister, takdetaljer og gulvoppbygging kan påvirke åpningen.
Måltilpasning gir stor frihet, men forutsetter at utgangspunktet er riktig.
Et rom kan se rett ut uten å være helt rett.
Små avvik i gulv eller tak er vanlige og kan bli tydeligere når en stor, geometrisk romdeler monteres.
En sort profil ved siden av en skjev vegg gjør for eksempel avviket mer synlig enn det var før.
Derfor bør rommet vurderes som en fysisk konstruksjon, ikke bare en åpning med bredde og høyde.
Hvis det finnes tydelige skjevheter eller spesielle forhold, er det bedre å oppdage dem før bestilling enn under montering.
Det gjelder særlig løsninger med mange rette linjer og sprosser, fordi øyet lettere oppfatter forskjeller når de sammenlignes med en streng geometrisk struktur.
Mange vurderer dørdesign i lukket tilstand.
Men en dør brukes.
For foldedører betyr dette at dørfeltene samles til siden. For andre bevegelige romdelere kan deler av fronten flyttes eller overlappe.
Se derfor på hvor dørene befinner seg når åpningen er maksimal.
Står de i veien for en vegg?
Dekker de en lysbryter?
Kommer de i konflikt med møbler?
Reduserer de gangbredden?
Det er bedre å svare på disse spørsmålene før bestilling.
En dør som ser elegant ut når den er lukket, men står i veien hver gang den åpnes, vil raskt føles mindre gjennomtenkt.
Romdelere og foldedører er interessante fordi de kan løse problemer uten at rommet bygges helt om.
Men de bør ikke legges til bare fordi de ser bra ut.
En god romdeler gjør sonene tydeligere, bevarer riktig mengde lys og lar mennesker bevege seg naturlig gjennom rommet.
En god foldedør gir tilgang uten at døren tar mer plass enn rommet tåler.
Når løsningen fungerer, blir man mindre oppmerksom på selve døren.
Man legger i stedet merke til at rommet fungerer bedre.
Det er den beste indikasjonen på at både produkt og plassering er riktig valgt.
En romdeler påvirker mer enn selve åpningen den monteres i. Den endrer hvordan to deler av boligen oppleves, hvor man beveger seg og hvilke synslinjer som beholdes. Derfor oppstår mange av de vanligste feilene når man vurderer produktet isolert, uten å se på resten av rommet.
En stor glassflate med sprosser kan se riktig ut når man fokuserer på selve veggen, men oppleves annerledes når sofa, spisebord, kjøkkeninnredning og belysning kommer med i bildet. På samme måte kan en foldedør passe perfekt innenfor åpningens mål, men bli upraktisk dersom dørfeltene eller garderobeinnredningen konkurrerer om den samme plassen når døren brukes.
Før bestilling bør løsningen derfor testes mentalt i både åpen og lukket tilstand og fra begge sider av rommet.
Romdelere med glass, sorte profiler og sprosser har et karakteristisk uttrykk. Det gjør dem også svært synlige i interiøret.
Et inspirasjonsbilde kan vise hvordan en bestemt løsning fungerer i ett rom, men sier mindre om hvordan den vil fungere hjemme hos deg. Takhøyde, bredde på åpningen, lysforhold, veggfarger og eksisterende interiør påvirker resultatet.
Særlig sprosseinndelingen bør tilpasses proporsjonene.
Et mønster med mange små glassfelt kan gi et detaljert og industrielt uttrykk i en stor åpning. Overføres nøyaktig samme inndeling til en mindre romdeler, kan flaten bli langt mer dominerende.
Det motsatte kan også skje. En svært stor glassflate med få inndelinger kan bli visuelt tung på en annen måte fordi hvert felt blir stort.
Utgangspunktet bør derfor være den faktiske åpningen.
Se på bredden og høyden og vurder hvordan linjene fordeler seg over hele flaten. Romdeleren bør få proporsjoner som fungerer i rommet den skal stå i, fremfor å være en kopi av en løsning som er tegnet for et annet rom.
En romdeler med sprosser introduserer et tydelig geometrisk mønster.
Hvis rommet allerede inneholder mange sterke linjer, kan resultatet bli mer urolig enn forventet. Kjøkkenfronter, vinduer, hyller, fliser, panel og andre detaljer kan alle skape egne mønstre.
Dette betyr ikke at sprossene må følge linjene i resten av rommet nøyaktig. Men det er nyttig å se på helheten.
Står romdeleren rett ved siden av et kjøkken med mange smale fronter, kan en svært detaljert sprosseinndeling tilføre enda flere vertikale linjer. En roligere inndeling kan i noen tilfeller gi bedre balanse.
I andre rom kan nettopp den markante geometrien være poenget.
New York-inspirerte romdelere fungerer ofte som et tydelig arkitektonisk element. Da skal ikke nødvendigvis profilen forsvinne. Den kan få lov til å være en kontrast.
Forskjellen ligger i om kontrasten er planlagt.
En tradisjonell garderobefront betraktes hovedsakelig fra rommet foran. En romdeler står mellom to soner og blir derfor en del av begge.
Det er lett å glemme når man velger plassering.
En romdeler mellom kjøkken og stue skal fungere visuelt fra stuen, men også fra kjøkkenet. Det samme gjelder en løsning mellom spiseplass og oppholdsrom eller mellom hjemmekontor og resten av boligen.
Se derfor på hva som møter romdeleren på begge sider.
På den ene siden kan det stå et spisebord. På den andre kan en kjøkkenøy eller sofa bestemme hvor passasjen bør ligge. Hvis løsningen sentreres utelukkende etter én vegg, kan den bli mindre naturlig sett fra motsatt side.
Dette er særlig relevant når romdeleren skal ha en åpning eller bevegelige dørfelt.
Passasjen bør plasseres der den fungerer for begge sonene.
Noe av det som får en bolig til å oppleves romslig, er muligheten til å se gjennom flere soner.
En romdeler kan bevare denne kvaliteten hvis den planlegges riktig.
Glass lar blikket fortsette gjennom flaten, men profiler og sprosser skaper fortsatt visuelle grenser. Plasseringen av disse linjene kan derfor påvirke hvordan utsikten gjennom boligen oppleves.
Tenk for eksempel på hva du ser når du kommer inn i rommet.
Hvis romdeleren plasseres slik at en kraftig profil ligger midt i den viktigste synslinjen, kan resultatet oppleves mer lukket enn nødvendig. En liten justering av inndelingen kan i noen tilfeller gi et roligere perspektiv.
Dette er vanskelig å vurdere ut fra produktet alene.
Man må stå i rommet og se mot stedet hvor romdeleren skal monteres.
Hvilken del av åpningen ser man først? Hvor kommer dagslyset fra? Hva ønsker man fortsatt å kunne se gjennom?
Slike spørsmål gjør det lettere å bruke romdeleren til å organisere rommet uten å miste kvalitetene ved den opprinnelige åpenheten.
En glassbasert romdeler kan gjøre underverker for lys og romfølelse, men den løser ikke nødvendigvis behovet for visuell skjerming.
Dette blir tydelig mellom kjøkken og stue.
En glassvegg kan markere kjøkkenet som en egen sone, men kjøkkenbenken er fortsatt synlig fra sofaen. Hvis hovedgrunnen til å dele rommet er at man ikke ønsker å se kjøkkenet, vil klart glass bare løse deler av problemet.
Det samme gjelder hjemmekontoret.
Skrivebord, skjermer, kabler og papirer er fortsatt synlige gjennom en transparent romdeler.
Det betyr ikke at glass er feil. For mange er det nettopp kombinasjonen av tydelig sone og visuell kontakt som er attraktiv.
Men forventningen bør være riktig.
Spør derfor hva du egentlig ønsker å skjule. Hvis svaret er selve aktiviteten eller innholdet på den andre siden, bør graden av transparens vurderes deretter.
En annen vanlig feil er å forvente at alle egenskapene til en tradisjonell vegg følger med fordi rommet nå har fått en fysisk avgrensning.
Det gjør de ikke nødvendigvis.
En romdeler kan være svært effektiv til å skape soner, kontrollere innsyn og påvirke hvordan rommet oppleves. Det betyr ikke automatisk at den har de samme egenskapene som en bygget vegg når det gjelder blant annet lyd og fullstendig fysisk separasjon.
Dette er særlig relevant for hjemmekontor.
Hvis hovedproblemet er at arbeidsplassen visuelt flyter inn i stuen, kan en romdeler være en svært god løsning. Hvis behovet er å kunne sitte i videomøter samtidig som resten av familien ser på TV rett på den andre siden, bør kravene vurderes annerledes.
Det samme gjelder soveområder.
En romdeler kan skape en langt tydeligere sovesone, men man bør fortsatt vurdere lys, luft, lyd og privatliv som separate behov.
Jo tydeligere man er på hva løsningen skal gjøre, desto mindre risiko er det for at forventningene blir større enn selve funksjonen.
En romdeler skaper en ny vegglinje i rommet, selv når den er transparent.
Møblene vil begynne å forholde seg til denne linjen.
Et spisebord kan plutselig oppleves som for nært. En sofa som tidligere stod fritt kan få en naturlig rygg mot romdeleren. Skrivebordet kan passe bedre dersom det dreies i en annen retning.
Derfor bør ikke møbleringen betraktes som noe som løses etter montering.
Mål de største møblene og tegn dem gjerne inn sammen med romdeleren.
Det er spesielt relevant rundt spisebord.
En stol bruker lite plass når den står under bordet, men langt mer når noen sitter på den eller trekker den ut. Hvis romdeleren plasseres ut fra møblenes lukkede mål, kan passasjen bli betydelig smalere i faktisk bruk.
Det samme prinsippet gjelder seng, kontorstol og andre møbler som beveger seg eller krever arbeidsplass rundt seg.
Romdeleren skal gjøre planløsningen tydeligere. Den bør ikke gjøre de eksisterende funksjonene vanskeligere å bruke.
Store glassflater gir et lett uttrykk, men glass må rengjøres.
Det er spesielt relevant på steder hvor man ofte tar på dørene eller hvor romdeleren står nær kjøkkenet.
Sprosser deler glasset inn i mindre felt. Visuelt kan det være akkurat det uttrykket man ønsker, men flere profiler betyr også flere kanter og overganger å forholde seg til ved rengjøring.
Dette er ikke et argument mot sprosser.
Det er bare en praktisk side av designvalget som bør være med i vurderingen.
Hvis romdeleren står mellom kjøkken og spiseplass, kan overflater utsettes for mer fett og støv enn en tilsvarende løsning mellom stue og hjemmekontor.
Materialer og design bør passe hverdagen, ikke bare rommet når det er nyvasket.
Glass oppfører seg visuelt forskjellig gjennom døgnet.
På dagtid kan en glassromdeler oppleves svært åpen fordi dagslyset fyller begge sonene. Om kvelden, når belysningen er forskjellig på hver side, kan opplevelsen endre seg.
Dette er særlig relevant hvis romdeleren brukes rundt en arbeidsplass eller soveplass.
Et område som føles relativt skjermet på dagtid kan bli mer eksponert når det er lys inne i sonen og mørkere utenfor.
Derfor bør privatliv ikke bare vurderes ut fra hvordan rommet ser ut midt på dagen.
Tenk på når området faktisk brukes.
Hvis sovesonen skal fungere på kvelden mens resten av oppholdsrommet fortsatt er i bruk, kan kravene være annerledes enn de er når man står og vurderer rommet i dagslys.
For foldedører er den viktigste kontrollen hva som skjer fra døren begynner å åpnes til den er helt samlet.
Det er ikke nok å vite at åpningen er stor nok.
Dørfeltene trenger et bevegelsesområde. Når de foldes, endrer de både retning og samlet dybde. Dette må fungere sammen med møbler, garderobeinnredning og passasje.
I en garderobe bør man spesielt kontrollere ytterkantene.
Hvis skuffer eller uttrekk står tett ved siden av området hvor dørene samles, kan tilgjengeligheten bli dårligere. Det samme gjelder dersom en lysbryter, stikkontakt eller annen funksjon ligger akkurat der døren ender.
Tenk derfor på foldedøren som et bevegelig objekt, ikke en front.
Denne måten å planlegge på reduserer risikoen for at døren teknisk sett passer, men føles upraktisk hver gang den brukes.
En garderobe med mye innredning brukes annerledes enn et enkelt skap med én klesstang.
Hvis garderoben har flere skuffeseksjoner, hyller og uttrekk, kan det være praktisk å se en større del av innholdet samtidig.
Her kan foldedøren ha en tydelig fordel.
Når dørene åpnes og samles, kan man få bred tilgang til garderoben og lettere bevege seg mellom de ulike seksjonene.
Det er nyttig når man for eksempel skal velge klær fra flere kategorier samtidig.
Med skyvedører må man i større grad flytte dørene frem og tilbake for å bytte mellom seksjonene. Det er normalt ikke noe stort problem, men i en garderobe hvor full oversikt prioriteres høyt, kan forskjellen ha betydning.
Valget mellom foldedør og skyvedør bør derfor ses i sammenheng med hvordan innredningen bak er bygget opp.
At foldedører krever mindre plass enn store tradisjonelle dørblad betyr ikke at området foran garderoben kan fylles med møbler.
Garderoben trenger fortsatt arbeidsplass.
Du skal kunne åpne dørene, stå foran klærne, trekke ut skuffer og bevege deg mellom seksjonene.
Hvis sengen står svært tett på garderoben, bør dette måles med døren og innredningen i bruk.
Det er mulig at en skyvedør i en slik situasjon gir bedre plass fordi den ikke beveger seg ut fra garderobefronten. I et annet rom kan foldedøren være bedre fordi bred tilgang er viktigere og det finnes tilstrekkelig plass foran.
Det finnes derfor ikke én dørtype som er best for små rom.
Det kommer an på hvor den begrensede plassen befinner seg.
Standardmål fungerer godt når rommet er bygget rundt standardmålene.
Det er langt fra alltid tilfelle.
Eldre boliger kan ha åpninger som avviker fra moderne modulmål. Nye boliger kan ha store, åpne planløsninger hvor en romdeler skal dekke en bredde som ikke tilsvarer en tradisjonell døråpning.
Takhøyden kan også variere.
Når romdeleren produseres etter mål, kan løsningen i større grad tilpasses selve åpningen fremfor at åpningen må tilpasses produktet.
Det er særlig interessant når målet er et integrert uttrykk fra gulv til tak.
En romdeler som stopper på et tilfeldig sted fordi produktet bare finnes i en bestemt standardhøyde, vil ofte oppleves annerledes enn en løsning som er dimensjonert for rommet.
Måltilpasning gir samtidig mindre rom for unøyaktig oppmåling.
Jo mer presist produktet skal følge bygget, desto mer relevant blir gode mål.
Når en romdeler skal monteres mellom gulv, vegg og tak, er det lett å fokusere på de store målene.
Små bygningsdetaljer kan likevel påvirke monteringen.
Gulvlister kan stikke ut fra veggen. Taklister kan påvirke høyden eller overgangen mot taket. En eksisterende terskel kan endre gulvnivået. Veggen kan ha brytere eller kontakter i området hvor løsningen er tenkt.
Disse detaljene bør registreres før bestilling.
Det betyr ikke nødvendigvis at de skaper problemer. Ofte kan de håndteres på en enkel måte når man vet om dem.
Utfordringen oppstår når de først oppdages etter at en måltilpasset løsning er produsert.
Derfor er god oppmåling mer enn å skrive ned bredde og høyde.
Man bør se på hele monteringsområdet.
En romdeler er ofte et større inngrep i interiøret enn et løst møbel.
Selv om den kan være enklere å endre enn en bygget vegg, er det fortsatt en løsning man gjerne skal leve med i mange år.
Derfor kan det være nyttig å skille mellom det man liker akkurat nå og det som passer boligen over tid.
Dette betyr ikke at man skal unngå karakter.
En sort New York-inspirert romdeler kan være nettopp det elementet som gir rommet identitet. Men det er en fordel hvis valget henger sammen med arkitekturen, materialene og uttrykket man faktisk trives med.
Det samme gjelder sprosser.
Et svært detaljert mønster er mer visuelt bindende enn en roligere inndeling.
Når selve rammen og de store proporsjonene fungerer, er det enklere å endre møbler, tekstiler og farger rundt løsningen senere.
Før bestilling er det nyttig å gå tilbake til utgangspunktet.
Hvorfor ønsket du en romdeler?
Var kjøkkenet for visuelt integrert i stuen?
Mangler hjemmekontoret en tydelig grense?
Vil du skjerme en soveplass uten å miste dagslyset?
Ønsker du å dele et stort rom i tydeligere soner?
Hvis den planlagte løsningen fortsatt løser dette problemet etter at alle designvalgene er tatt, er man på riktig spor.
Hvis oppmerksomheten derimot har flyttet seg helt over på profiler, sprosser og materialkombinasjoner, kan det være nyttig å kontrollere funksjonen én gang til.
Et godt produktvalg begynner med behovet.
Designet skal gjøre løsningen bedre, ikke erstatte begrunnelsen for at den finnes.
Det samme gjelder foldedører.
De bør ikke velges bare fordi mekanismen er annerledes eller fordi man ønsker noe mindre vanlig enn skyvedører.
Foldedøren har størst verdi når egenskapene løser et konkret problem.
Kanskje en vanlig hengslet dør bruker for mye plass foran garderoben. Kanskje skyvedører dekker mer av innredningen enn man ønsker. Kanskje garderoben har mange skuffer og seksjoner som gjør bred tilgang spesielt nyttig.
Da finnes det en funksjonell grunn til valget.
Hvis ingen av disse forholdene er relevante, bør foldedøren fortsatt sammenlignes med alternativene.
God planlegging handler like mye om å velge bort løsninger som ikke gir ekstra verdi som å finne nye funksjoner.
I mange boliger ligger behovene tett sammen.
En ny romdeler kan skape en sone som senere trenger garderobe eller annen oppbevaring. En foldedør kan være fronten på en garderobe hvor innredningen må planlegges samtidig. En romdeler rundt en soveplass kan påvirke hvor en garderobe kan stå.
Derfor bør ikke hvert produkt behandles som et separat prosjekt dersom flere løsninger skal inn i samme område.
Se på hele veggen og hele rommet.
Hvor går passasjen?
Hvor åpnes dørene?
Hvor skal klær og andre ting oppbevares?
Hva skjer med dagslyset?
Hvordan ser rommet ut fra den andre siden?
Når disse spørsmålene besvares samlet, blir det lettere å få en løsning som virker planlagt fremfor satt sammen bit for bit.
Det beste resultatet oppstår når romdeleren gjør det lettere å forstå hvordan rommet skal brukes.
Stuen føles som stue.
Arbeidsplassen får sin egen sone.
Spiseområdet oppleves mer definert.
Soveplassen blir mer privat.
Samtidig beholdes de kvalitetene som gjorde den åpne planløsningen attraktiv i utgangspunktet, enten det er dagslys, romfølelse eller kontakt mellom ulike deler av boligen.
Dette er grunnen til at romdelere kan være interessante alternativer til faste vegger.
De gir mulighet til å skape grenser uten nødvendigvis å gjøre grensene absolutte.
Foldedører løser en beslektet utfordring på en annen måte. De gjør en åpning mer fleksibel ved å kombinere lukking med bred tilgang når dørene åpnes.
Begge løsningene fungerer best når de velges etter rommets faktiske behov.
Da blir ikke døren eller romdeleren et element man må tilpasse seg.
Den blir en naturlig del av måten boligen brukes på.
Bolex® er den nyeste profilen hos Skapnett, utviklet gjennom mange år for å oppnå et unikt og moderne nordisk design. Dette er en aluminiumsprofil av høy kvalitet som er svært diskret og mer minimalistisk enn våre andre profiler. Perfekt for deg som ønsker et stilrent og lett uttrykk i garderoben.
Farger: Sølv, sort, hvit og bronse
Garanti: 20 år
BoMann® Deco er profilen for deg som ønsker en minimalistisk og elegant garderobeløsning. Med sitt moderne design og rene linjer skaper Deco et stilrent uttrykk både i hjemmet og på kontoret. Høy kvalitet kombinert med diskret eleganse gjør dette til et populært valg.
Farger: Sort, sølv og hvit
Garanti: 20 år
Vår mest populære modell! BoMann® Pacific kombinerer fleksibilitet og tidløst design og gir deg et elegant møbel av høyeste kvalitet. Denne modellen gir mange muligheter, du kan velge ulike rammefarger, sprosser, hengslede dører og hjørneprofiler. En allsidig løsning som passer de fleste hjem.
Farger: Sort, sølv og hvit
Garanti: 20 år
BoMann® Bold er utviklet for deg som ønsker et mer kraftfullt og solid uttrykk. Med sin ekstra kraftige ramme skaper Bold en markant og robust garderobeløsning uten å gå på kompromiss med elegansen.
Farger: Sort, sølv og hvit
Garanti: 20 år
BoMann® New York gir deg den klassiske «New York»-stilen, perfekt som romdeler eller for å sette et moderne preg på hjemmet. Med en kraftig ramme får garderoben et tydelig og karaktersterkt uttrykk som skiller seg ut.
Farge: Sort
Garanti: 20 år
Det finnes flere måter å skape et unikt utrykk på dine nye dører. Den enkleste måten er bruk av sprosser. På denne måten kan man kombinere forskjellige fyllinger eller bare dele opp flaten på døren.
*Kan ikke kombinere forskjellige fyllinger. Dørbredder over 100cm kan leveres med dobbel vertikal sprosse
Sprosser får du bestilt via gratis hjemmebesøk eller via vårt tegneprogram.
