En stor garderobe er ikke nødvendigvis en romslig garderobe. To skap med omtrent samme bredde og høyde kan fungere svært forskjellig avhengig av hvordan plassen på innsiden er fordelt. Har du for mye hengeplass til klær som egentlig kunne ligget i skuffer, store avstander mellom hyllene eller oppbevaring du sjelden bruker i den mest tilgjengelige delen av skapet, forsvinner mye av kapasiteten.
God garderobeinnredning handler derfor mindre om å få inn flest mulig hyller og skuffer, og mer om å gi riktige ting riktig plass.
Det krever at man starter med klærne og vanene sine før man begynner å tegne skapet. Hvor mye har du på heng? Hvor mange lange plagg eier du? Foretrekker du å brette gensere i hyller eller legge dem i skuffer? Hvor skal sko, vesker, sengetøy og klær som bare brukes deler av året oppbevares?
Svarene varierer fra person til person. Derfor finnes det heller ingen standardinnredning som er optimal for alle.
Hos Skapnett kan garderobeinnredningen bygges opp med blant annet hyller, skuffer, uttrekkbare trådkurver, garderobestenger, kombistenger, buksehengere, skohyller og uttrekkbare hyller. Innredningen leveres i flere faste bredder og dybder, og kan kombineres ut fra rommet og behovene i garderoben.
Det gir mange muligheter, men de bør brukes med en plan. Målet er ikke å fylle innsiden av skapet med funksjoner. Målet er at garderoben skal være enkel å bruke på en helt vanlig morgen.
En av de vanligste måtene å planlegge garderobe på er å begynne med tilgjengelig bredde og deretter fordele plassen mellom hyller, skuffer og klesstenger.
Det virker logisk, men rekkefølgen kan med fordel snus.
Start med innholdet.
Gå gjennom garderoben du allerede har og se hva som faktisk tar plass. Du trenger ikke telle hvert eneste plagg, men du bør få et realistisk bilde av fordelingen. En person med mange skjorter, blazere og kjoler trenger mer hengeplass enn en som hovedsakelig bruker gensere, T-skjorter og bukser. En familie som planlegger garderobe i gangen trenger plass til helt andre ting enn et par som innreder et skap på hovedsoverommet.
Dette er også tidspunktet for å ta med kategoriene som lett glemmes når man tenker «klær».
Belter, vesker, skjerf, undertøy, treningstøy, sko og sengetøy skal også et sted. Det samme gjelder sesongklær, ekstra dyner og ting man ønsker å oppbevare i garderoben selv om de ikke brukes hver uke.
Hvis disse kategoriene ikke får en planlagt plass, ender de gjerne i de ledige områdene som egentlig var tiltenkt noe annet.
Resultatet er ofte en garderobe som fungerer godt den første uken, men gradvis blir vanskeligere å holde ryddig.
Når du har oversikt over innholdet, er neste steg å sortere etter oppbevaringsform.
Noen plagg fungerer best på heng. Andre utnytter plassen bedre når de brettes. Små plagg trenger en annen løsning enn store gensere, og sko bør ikke nødvendigvis konkurrere med klærne om de samme hyllene.
En enkel måte å tenke på er å dele garderoben inn i hovedfunksjoner: heng, skuffer, hyller og spesialisert oppbevaring.
Det interessante kommer når du vurderer hvor stor andel hver funksjon faktisk trenger.
Hvis halvparten av garderoben består av klesstenger, men bare en fjerdedel av klærne dine henger, brukes mye volum på en oppbevaringsform du ikke trenger. Det motsatte gjelder dersom du forsøker å presse skjorter, kjoler og jakker inn i en garderobe dominert av hyller.
En god garderobe gjenspeiler innholdet.
Den trenger ikke være symmetrisk, og den trenger ikke ligne garderoben du så på et inspirasjonsbilde. Hvis behovet ditt er asymmetrisk, kan innredningen gjerne være det samme.
«Plass til klær på heng» er egentlig flere forskjellige behov.
En skjorte krever langt mindre høyde enn en kjole eller lang frakk. Dersom alle plagg får samme høye hengeseksjon, kan store områder under korte klær bli stående ubrukt.
Her ligger en av de enkleste mulighetene til å utnytte garderobehøyden bedre.
Korte plagg kan organiseres slik at høyden under eller over dem brukes til annen oppbevaring. Avhengig av garderoben kan det være skuffer, hyller eller ytterligere hengeplass. Lange plagg trenger derimot en sone hvor de får henge fritt uten å legge seg oppå en hylle eller skuff.
Derfor bør du se på hvor stor del av klærne som faktisk er lange.
Har du noen få kjoler eller frakker, trenger du kanskje bare ett begrenset felt til langt heng. Resten av garderoben kan disponeres mer effektivt til skjorter, jakker, bukser og brettede klær.
Har du derimot mange lange plagg, bør dette være en grunnpremiss i innredningen fra starten.
Det er denne typen vurderinger som gjør måltilpasset garderobeinnredning nyttig. Du tilpasser ikke klærne til et forhåndsbestemt skap. Du bygger opp skapet rundt klærne.
Både skuffer og hyller kan brukes til brettede klær, men de fungerer forskjellig i hverdagen.
En åpen hylle gir rask oversikt dersom innholdet er organisert og ikke står for tett. Den kan fungere godt til gensere, jeans, vesker eller andre ting som tåler å ligge i synlige stabler.
Utfordringen oppstår når hyllen er dyp og flere stabler plasseres foran hverandre. Da blir plassen bakerst vanskeligere å bruke. For å hente noe innerst må det som står foran flyttes, og garderoben blir gradvis mindre oversiktlig.
Skuffer løser dette på en annen måte. Når skuffen trekkes ut, kommer innholdet frem til deg. De egner seg derfor godt til mindre plagg og kategorier hvor man ønsker å samle mange ting på et begrenset område.
Undertøy, sokker, treningstøy og T-skjorter er typiske eksempler, men hva som fungerer best avhenger også av hvordan du liker å organisere klær.
En person som alltid bretter gensere i pene stabler kan foretrekke hyller. En annen opplever at de samme stablene faller sammen etter få dager og får bedre orden med skuffer.
Det finnes ingen gevinst i å velge en løsning som ser ryddig ut på tegningen dersom den ikke passer vanene dine.
Garderoben bør tilpasses måten du faktisk rydder på, ikke måten du skulle ønske at du ryddet på.
Det kan høres merkelig ut i en artikkel om effektiv garderobeinnredning, men flere hyller gir ikke automatisk bedre plassutnyttelse.
Problemet oppstår når avstanden mellom dem blir feil.
Er det svært god høyde mellom hyllene, oppstår mye ubrukt luft over innholdet. Er avstanden for liten, blir hyllene lite fleksible og enkelte plagg eller gjenstander får ikke plass.
Det samme gjelder antallet. En garderobe med svært mange små hyller kan se organisert ut når den er tom, men samtidig låse innredningen til bestemte typer oppbevaring.
Tenk heller på hva som faktisk skal ligge på hver hylle.
En hylle til gensere trenger andre dimensjoner enn en hylle til vesker eller sko. Høyere opp i garderoben kan større åpne områder være nyttige til kasser, sengetøy eller ting som brukes sjelden.
Poenget er at hver hylle bør ha en grunn til å være der.
Hvis du ikke vet hva et bestemt felt skal brukes til, kan litt fleksibel plass være mer verdifullt enn å dele området opp bare fordi det er mulig.
En garderobe har områder med forskjellig verdi.
Plassen omtrent mellom kne- og skulderhøyde er normalt langt enklere å bruke enn de øverste områdene under taket. Det betyr at ting som brukes hver dag bør prioriteres i den mest tilgjengelige delen av garderoben.
Dette virker selvfølgelig, men mange garderober planlegges først og fremst geometrisk.
Skuffer plasseres der de ser balanserte ut. Hyller fordeles jevnt. Hengeseksjoner gjentas symmetrisk. Resultatet kan bli pent, men ikke nødvendigvis effektivt.
Tenk heller i brukssoner.
Klær du bruker flere ganger i uken bør være tilgjengelige uten krakk, dype bøy eller behov for å flytte andre ting. Sesongklær, ekstra dyner og ting som brukes noen få ganger i året kan ligge høyere.
På den måten brukes de beste plassene på det som faktisk betyr mest i hverdagen.
Dette er særlig relevant når garderoben går høyt opp mot taket. Den ekstra høyden gir verdifull lagringsplass, men den øverste delen bør ikke behandles som om den er like lett tilgjengelig som resten.
I mange garderober finnes det ubrukt volum øverst. Enten stopper selve skapet et stykke under taket, eller den øverste delen av innredningen er dårlig utnyttet.
Når garderoben planlegges med høyden i tankene, kan dette området brukes til lagring som ikke trenger daglig tilgang.
Sesongklær er et naturlig eksempel. Vintertilbehør kan flyttes opp når sommeren kommer, mens ting som bare brukes i varme måneder kan bytte plass når årstidene endrer seg.
Sengetøy, ekstra puter og andre tekstiler kan også egne seg dersom garderoben har tilstrekkelig plass.
Fordelen er ikke bare at man får plass til flere ting. Man frigjør de mest tilgjengelige områdene til klær og utstyr som brukes oftere.
Det er forskjellen mellom å bruke hele garderobens volum og å behandle alle deler av garderoben likt.
Når rommet er lite, får innredningen ekstra stor betydning. Det er begrenset hvor mye større selve garderoben kan gjøres, så mer kapasitet må i større grad hentes fra hvordan innsiden disponeres.
Her er det særlig nyttig å redusere dødt volum.
Hvis korte plagg henger i et høyt felt med mye tomrom under, bør man vurdere om området kan brukes til skuffer eller annen oppbevaring. Dersom dype hyller fylles med ting man ikke kommer til, bør man se på om skuffer eller uttrekk kan gi bedre tilgang.
Samtidig bør ikke ønsket om maksimal kapasitet føre til at garderoben overfylles med innredning.
En liten garderobe må fortsatt være brukbar.
Klær på stang trenger plass til å beveges sideveis. Skuffer må kunne åpnes. Hyller trenger nok høyde til det som faktisk skal ligge der. Dersom alle tilgjengelige centimeter deles inn i små rom, kan garderoben bli mindre fleksibel og vanskeligere å bruke.
Effektiv plassutnyttelse handler derfor om mer enn å fylle volumet. Det handler om å redusere plassen som ikke gjør noen nytte.
Når to personer deler garderobe, er det lett å starte med en strek på midten: halvparten til hver.
Det er ryddig, men ikke nødvendigvis rasjonelt.
Hvis den ene personen har dobbelt så mange klær på heng og den andre bruker flere skuffer, vil to identiske sider gi begge en mindre optimal garderobe. Den ene mangler hengeplass, mens den andre får klesstang som knapt brukes.
Det er bedre å kartlegge behovene hver for seg og deretter se hvordan de kan kombineres innenfor den totale plassen.
Dette kan gi en asymmetrisk garderobe, men funksjonen blir bedre.
Det er også verdt å vurdere hvilke deler begge bruker. Sengetøy, vesker eller sesongoppbevaring trenger ikke nødvendigvis tilhøre én bestemt side. Slike kategorier kan få felles områder, mens klærne organiseres individuelt.
Hvis garderoben har skyvedører, bør innredningen i tillegg ses i sammenheng med hvor dørene står når de åpnes. Skuffer og andre uttrekk må plasseres slik at de faktisk kan brukes når dørene er skjøvet til side.
Det er altså ikke nok å få innredningen til å passe bak fronten. Den må fungere sammen med fronten.
En entrégarderobe bør ikke planlegges som en soveromsgarderobe med andre klær.
Bruken er annerledes.
I gangen skal ting ofte inn og ut raskt. Jakken hentes når man er på vei ut døren. Sko tas av og på. Vesker settes fra seg. Luer, hansker og skjerf skal helst være tilgjengelige uten at man må lete gjennom resten av garderoben.
Yttertøy krever dessuten mer plass enn mange vanlige inneklær. Tykke vinterjakker bygger både i dybden og bredden, og en klesstang som virker romslig med noen lette jakker om sommeren kan bli tettpakket når vintergarderoben kommer frem.
Sko skaper en tilsvarende utfordring. Lave sko, joggesko og støvler har forskjellige høyder og bør ikke nødvendigvis få identiske oppbevaringsfelt.
Her kan skohyller og andre tilpassede løsninger være nyttige, men også disse bør velges ut fra hvor mange sko som faktisk skal oppbevares.
For en familie bør tilgjengeligheten vurderes etter hvem som bruker garderoben. Barnas jakker og utstyr kan plasseres slik at de selv når dem, mens mindre brukte ting får plass høyere.
En gjennomtenkt entrégarderobe gjør ikke bare gangen ryddigere. Den reduserer antallet små handlinger som må gjøres hver gang noen skal ut eller inn av boligen.
Inspirasjonsbilder er gode til å vise muligheter. De kan gi ideer til hvordan skuffer kombineres med heng, hvordan åpne hyller kan organiseres eller hvordan en hel garderobe kan bygges opp.
Men bildet forteller sjelden hvordan personen som eier garderoben faktisk bruker den.
En innredning med mange åpne hyller kan se svært ryddig ut når alle genserne er brettet likt. Hvis du vet at klærne hjemme stort sett blir lagt raskt sammen og plassert i skapet, kan flere skuffer fungere bedre.
På samme måte kan en stor hengeseksjon se eksklusiv og luftig ut, men være dårlig arealutnyttelse dersom du har få klær som trenger å henge.
God garderobeinnredning begynner derfor med et mer jordnært spørsmål:
Hva skjer med klærne dine når du kommer hjem?
Hvor legger du buksen du vil bruke igjen? Hvor havner treningsklærne? Hvor oppbevarer du vesken du bruker hver dag? Hva er det som vanligvis samler seg på stolen eller gulvet?
Svarene på disse spørsmålene sier ofte mer om hvilken garderobe du trenger enn et perfekt organisert inspirasjonsbilde.
En garderobe fungerer best når den gjør den naturlige hverdagen enklere, i stedet for å kreve at du endrer vanene dine for at skapet skal holde seg ryddig.
Når du har kartlagt hva garderoben skal romme, begynner den delen av planleggingen som har størst betydning for hvor effektiv innredningen blir: fordelingen av plassen.
Det finnes sjelden én ideell prosentfordeling mellom heng, skuffer og hyller. En garderobe med 40 prosent hengeplass kan være perfekt for én person og helt feil for en annen. Det avgjørende er at hver del av garderoben har en funksjon som står i forhold til hvor mye den skal brukes.
Her er det lett å bli påvirket av symmetri. To like skuffeseksjoner på hver side av garderoben ser ryddig ut. Det samme gjør identiske hengefelt og hyller med jevn avstand. Men klærne våre følger sjelden et symmetrisk mønster.
Har du mye som skal henge og lite som skal ligge i hyller, bør garderoben gjenspeile det. Har du nesten ingen lange plagg, er det liten grunn til å bruke en stor del av høyden på langt heng bare fordi det er vanlig å se i ferdige garderobeløsninger.
En godt planlagt garderobe kan derfor se litt ujevn ut på tegningen og samtidig være langt mer effektiv i bruk.
Korte plagg er et godt eksempel på hvordan garderobehøyden kan brukes mer effektivt.
Skjorter, bluser, jakker og mange typer bukser trenger ikke den samme høyden som lange kjoler og frakker. Dersom slike plagg får en hengeseksjon som går nesten hele veien fra gulv til tak, blir store deler av volumet under klærne ubrukt.
En løsning kan være å arbeide med to nivåer for heng der klærne og garderobens dimensjoner gjør dette hensiktsmessig. Da brukes samme vertikale felt til flere plagg uten at garderoben trenger å bli bredere.
Dette passer særlig godt for personer som har en stor andel korte plagg på heng. Har man derimot mange kjoler, lange kåper eller andre plagg som trenger full høyde, bør en del av garderoben reserveres til dette.
Poenget er ikke at dobbelt heng alltid er bedre. Poenget er å unngå å betale for og bruke verdifull garderobeplass på tom luft.
Det kan være nyttig å se på klærne mens de faktisk henger på kleshenger. Hvor langt ned rekker skjortene? Hvor mye plass trenger jakkene? Hvor mange plagg er reelt lange?
Da får man et bedre grunnlag enn ved å planlegge ut fra generelle kategorier.
Det er heller ikke nødvendig å bruke hele området under korte plagg til en ny klesstang. For mange vil skuffer eller annen oppbevaring være mer nyttig.
Dette kan skape en naturlig sone hvor klær som brukes sammen også oppbevares i nærheten av hverandre. Skjorter og jakker kan henge over, mens T-skjorter, undertøy eller annet brettet tøy ligger i skuffene under.
En slik kombinasjon gjør det mulig å bruke høyden uten at garderoben oppleves som overfylt med komponenter.
Her må man likevel passe på høydene. Dersom skuffeseksjonen bygges for høyt, kan klærne over begynne å hvile på toppen. Er den for lav, kan det bli et unødvendig tomrom mellom klær og skuffer.
Innredningen bør derfor dimensjoneres ut fra det som faktisk skal henge i feltet.
Dette er et gjennomgående prinsipp for god garderobeinnredning: Ikke bygg først og bestem innholdet etterpå. La innholdet bestemme hvordan plassen bygges opp.
Skuffer kan gi svært effektiv oppbevaring fordi hele innholdet trekkes frem når skuffen åpnes. Men også her kan man ende med å bruke mer plass enn nødvendig dersom skuffene planlegges uten tanke på hva de skal inneholde.
En dyp skuff er nyttig til større plagg og tekstiler, men kan bli upraktisk til småting dersom alt havner oppå hverandre. En grunnere skuff kan gi bedre oversikt over mindre plagg, samtidig som flere nivåer får plass innenfor samme høyde.
Før du bestemmer antall skuffer, kan du derfor gi dem foreløpige oppgaver.
Én skuff kan være til undertøy og sokker. En annen til T-skjorter. En tredje til treningstøy. Har du mye tilbehør, kan dette trenge en egen løsning. Kategoriene trenger ikke være de samme for alle; hensikten er å vite hvorfor hver skuff finnes.
Det reduserer risikoen for å ende opp med flere store «diverse»-skuffer hvor ting gradvis blandes sammen.
Skuffene bør samtidig plasseres i en høyde som passer bruken. Ting som hentes daglig bør være enkle å nå, mens mindre brukte kategorier kan ligge lavere eller høyere.
Trådkurver og lukkede skuffer løser mange av de samme oppbevaringsbehovene, men brukeropplevelsen er forskjellig.
I en trådkurv kan innholdet være lettere å se fra flere vinkler. Luft kan også sirkulere rundt tekstilene. Det kan gjøre kurvene praktiske til blant annet klær, tilbehør og andre ting man ønsker å samle uten å lukke dem helt inne.
Samtidig gir de et annet visuelt uttrykk enn skuffer. Dersom garderoben står åpen bak skyvedørene, vil innredningen være synlig når dørene flyttes. Noen foretrekker derfor lukkede skuffer for et roligere inntrykk, mens andre setter større pris på oversikten i kurvene.
Det er også mulig å bruke begge deler.
Skuffer kan ta hånd om små plagg og ting man ønsker å skjule, mens kurver brukes til kategorier hvor rask oversikt er nyttig. På den måten trenger ikke valget mellom skuffer og kurver være enten–eller.
Spørsmålet er hva som skal ligge der.
En hylle er den enkleste formen for garderobeinnredning, men den er ikke automatisk effektiv.
Dype hyller kan romme mye, men hvis de fylles med flere lag av klær, blir tingene bakerst vanskeligere å nå. Svært høye hyllefelt kan på sin side føre til at klær stables i høye tårn som velter når man trekker ut et plagg nederst.
Det er derfor nyttig å tilpasse både avstanden mellom hyllene og hva som plasseres på dem.
Gensere og jeans trenger ikke nødvendigvis stor høyde dersom de ligger i moderate stabler. Vesker kan kreve mer plass mellom hyllene. Oppbevaringsbokser har igjen sine egne mål.
Dette er også et argument for ikke å fylle garderoben med flest mulig hyller før du vet hva de skal brukes til.
Færre hyller med riktig plassering kan gi mer praktisk oppbevaring enn mange hyller med tilfeldige avstander.
På de øverste nivåene kan større hyllefelt være en fordel. Her kan ting som brukes sjeldnere samles i bokser eller større enheter, slik at man slipper å håndtere mange små gjenstander høyt oppe.
En grunnleggende utfordring i oppbevaring er at plassen bakerst ofte har lavere praktisk verdi enn plassen foran.
Det ser man tydelig i dype skap og hyller. De første tingene er enkle å hente. Det som ligger bak blir gradvis glemt eller krever at andre ting flyttes.
Uttrekkbare løsninger endrer dette ved å bringe innholdet frem.
Det kan være aktuelt for flere typer garderobeinnredning. Skuffer er det mest åpenbare eksemplet, men også uttrekkbare hyller, buksehengere og enkelte skohyller kan gjøre det enklere å utnytte dybden.
Verdien ligger ikke nødvendigvis i at uttrekket rommer mer enn en vanlig hylle. Fordelen er at en større del av plassen faktisk blir tilgjengelig.
Dette er et viktig skille.
Teoretisk lagringsvolum og praktisk lagringskapasitet er ikke alltid det samme. En dyp hylle kan ha stort volum, men hvis den bakerste tredjedelen sjelden brukes fordi den er vanskelig å nå, er kapasiteten mindre nyttig enn tallene tilsier.
Bukser kan oppbevares på flere måter. De kan brettes i skuffer eller hyller, henges på vanlige kleshengere eller få en egen bukseopphengsløsning.
Hva som passer best avhenger av hvor mange bukser man har, hvilke materialer de er laget av og hvordan man foretrekker å organisere garderoben.
En uttrekkbar buksehenger kan være interessant når mange bukser skal være synlige og lett tilgjengelige uten å ta opp den samme høyden som plagg på tradisjonelle kleshengere.
Men spesialinnredning bør ha et faktisk behov bak seg.
Hvis du eier fem bukser og allerede trives med å ha dem i en skuff, er det ikke sikkert en dedikert buksehenger forbedrer garderoben. Har du derimot mange bukser som brukes ofte og ønsker å se dem samlet, kan løsningen være langt mer relevant.
Dette prinsippet gjelder alt garderobetilbehør: En funksjon er bare verdifull dersom den løser et problem du faktisk har.
Sko blir ofte undervurdert når garderoben planlegges.
Ti par sko høres kanskje ikke ut som mye før de skal plasseres side om side. I tillegg varierer høyden og dybden betydelig mellom lave sko, joggesko, pensko og støvler.
Før man bestemmer hvor mye plass skoene skal få, er det derfor nyttig å skille mellom sko som brukes ofte og sko som bare trenger lagringsplass.
De mest brukte parene bør være enkle å hente. Sesongsko kan ligge mindre tilgjengelig deler av året. Høye støvler trenger en annen løsning enn lave sko og kan gjøre en fast, tett hylleinndeling mindre fleksibel.
I gangen blir dette særlig tydelig fordi skosamlingen ofte vokser når flere personer deler garderoben.
En familie på fire kan raskt ha et betydelig antall sko i aktiv bruk samtidig. Hvis garderoben bare har plass til noen få par, havner resten gjerne på gulvet selv om selve skapet har god kapasitet til klær.
Det er et godt eksempel på hvorfor garderobeinnredningen må planlegges etter hele innholdet, ikke bare jakker og klær.
Småting skaper ofte mer synlig rot enn store klær.
Belter, skjerf, slips, smykker, vesker og annet tilbehør tar kanskje ikke mye plass hver for seg, men uten en bestemt plass blir de gjerne lagt der det tilfeldigvis er ledig.
Over tid fører dette til at skuffer og hyller som var planlagt for klær fylles med andre ting.
Det trenger ikke bety at hver kategori må få et spesialisert garderobetilbehør. En vanlig skuff kan fungere utmerket til flere små kategorier dersom den organiseres på en måte som gir oversikt.
Poenget er å bestemme plassen på forhånd.
Hvis du vet hvor skjerfene skal ligge, er det mindre sannsynlig at de ender over en klesstang. Hvis vesker har en hylle med tilstrekkelig høyde, slipper de å bli stablet oppå andre ting.
Orden i garderoben oppstår sjelden fordi eieren er spesielt disiplinert. Den oppstår lettere når det finnes naturlige steder å legge ting tilbake.
Dette er en kategori som ofte mangler i garderobeplanleggingen.
Mange plagg brukes mer enn én gang før de vaskes. En bukse, genser eller skjorte kan være for ren til skittentøyskurven, men man ønsker kanskje ikke å legge den tilbake sammen med helt rene klær.
Hvis garderoben ikke har en løsning for denne mellomkategorien, havner klærne ofte på en stol, benk eller sengekant.
Det finnes flere måter å håndtere dette på. For noen fungerer et eget område på klesstangen. Andre foretrekker en kurv, en bestemt hylle eller en løsning utenfor selve garderoben.
Det avgjørende er ikke hvilken metode man velger. Det er å erkjenne at kategorien finnes.
Når garderobeinnredningen tar høyde for hvordan klær faktisk beveger seg gjennom hverdagen – rene, i bruk og til vask – blir det lettere å holde resten av rommet ryddig.
I Norge varierer garderobebehovet betydelig gjennom året.
Tykke gensere, vinterjakker og ullplagg kan være sentrale deler av garderoben i én periode og nesten ikke brukes i en annen. Sommerklær følger motsatt mønster.
Hvis alt skal ha like god tilgjengelighet hele året, brukes mye av garderobens mest verdifulle plass på klær som ikke er aktuelle de neste månedene.
En mer effektiv løsning er å bruke garderobens mindre tilgjengelige områder som sesonglager.
Høye hyller er et naturlig sted. Har garderoben tilstrekkelig kapasitet, kan deler av innredningen også bytte funksjon gjennom året. Når vinteren kommer, flyttes sommertøyet bort fra de mest tilgjengelige sonene, mens vinterklærne kommer frem.
Dette krever litt omorganisering et par ganger i året, men gir bedre tilgang resten av tiden.
Det kan også redusere opplevelsen av at garderoben er overfylt. Du ser og håndterer hovedsakelig klær som faktisk er relevante for sesongen.
Når en garderobe går helt eller nesten helt til taket, får man tilgang til lagringsplass som ellers lett går tapt.
Men den øverste delen er ikke nødvendigvis god til hverdagsoppbevaring.
Hvis du trenger en krakk hver gang du skal hente en genser, er genseren plassert feil. Den høye sonen bør brukes til ting hvor den begrensede tilgjengeligheten ikke skaper et daglig problem.
Ekstra dyner, kofferter, sesongklær og andre sjeldnere brukte gjenstander kan passe godt her, avhengig av størrelse og innredning.
Det kan også være lurt å samle ting i bokser eller andre håndterbare enheter fremfor å plassere mange små gjenstander løst på en høy hylle. Da blir det enklere å hente ned hele kategorien når den trengs.
Høyden bør altså brukes, men ikke nødvendigvis til det samme som resten av garderoben.
En garderobe fra gulv til tak fungerer best når den deles inn etter tilgjengelighet: daglig bruk i komfortabel høyde, mindre hyppig bruk lenger ned eller opp, og langtids- eller sesongoppbevaring øverst.
Når man tegner en garderobe, er det fristende å gi hver centimeter en oppgave.
Det kan se effektivt ut, men en garderobe uten ledig kapasitet har liten toleranse for endringer.
Nye klær kommer til. Behovene forandres. En vinterjakke tar mer plass enn den gamle. To personer flytter sammen. Et barn vokser. En hobby fører til nytt utstyr.
Hvis garderoben allerede er fylt til grensen den dagen den tas i bruk, vil den raskt føles for liten.
Litt ledig plass er derfor ikke nødvendigvis bortkastet plass. Det kan være fleksibilitet.
Dette gjelder også selve innredningen. Et område som kan endres senere kan være mer verdifullt enn en svært spesialisert løsning som utnytter dagens behov perfekt, men ikke tåler at de endrer seg.
Målet bør være høy utnyttelse uten at garderoben blir låst.
Når en garderobe fungerer godt, tenker man sjelden over hvorfor.
Skuffen åpnes og det man trenger ligger der. Klesstangen har nok plass til at plaggene kan flyttes til siden. Skoene er tilgjengelige uten at andre par må tas ut først. Ting som brukes sjelden er ute av veien, men fortsatt lagret på et logisk sted.
Det er summen av mange små beslutninger.
En dårlig plassert skuff virker ubetydelig på tegningen, men blir irriterende når den åpnes hver morgen. En hylle med feil avstand er bare noen centimeter feil, men kan føre til at hele feltet brukes dårlig. For lite plass til sko kan ende med at gulvet blir permanent oppbevaringsplass.
Derfor bør planleggingen alltid gå helt ned på hverdagsnivå.
Ikke spør bare om garderoben har nok kapasitet. Spør om det er enkelt å hente det du bruker ofte, enkelt å legge ting tilbake og enkelt å forstå hvor ting hører hjemme.
Det er først da innredningen begynner å arbeide for deg, i stedet for at du må arbeide for å holde orden i garderoben.
Når fordelingen mellom heng, skuffer, hyller og annen oppbevaring begynner å falle på plass, er det nyttig å kontrollere garderoben som en helhet. Mange løsninger ser effektive ut på tegningen, men viser svakhetene sine først når klærne kommer inn og garderoben tas i daglig bruk.
De vanligste feilene handler sjelden om at garderoben har for få funksjoner. Oftere er problemet at plassen er fordelt etter hvordan et tomt skap ser ut, fremfor hvordan det skal brukes.
En hylle kan være riktig plassert rent visuelt, men ha feil høyde for innholdet. En stor skuffeseksjon kan gi mye oppbevaring, men stjele plassen som egentlig trengs til heng. En garderobe kan utnytte hele høyden og likevel være upraktisk dersom ting som brukes daglig havner øverst.
Før løsningen bestilles bør man derfor gå gjennom garderoben fra brukerens perspektiv.
Når man har en bestemt garderobebredde tilgjengelig, er det fristende å fylle den med innredning. Flere skuffer, flere hyller og flere uttrekk kan gi inntrykk av at man får mer garderobe for plassen.
I praksis kan for mye innredning gjøre skapet mindre fleksibelt.
Hver fast komponent deler opp volumet og bestemmer hva området egner seg til. Det kan være en fordel når funksjonen er tydelig, men en ulempe dersom behovene endrer seg eller man har overvurdert hvor mye spesialisert oppbevaring som trengs.
Tenk på en garderobe med mange små hyllefelt. Så lenge innholdet passer perfekt til disse feltene, fungerer løsningen godt. Hvis man senere ønsker å oppbevare større vesker, bokser eller andre gjenstander der, kan den tette inndelingen bli begrensende.
Det samme gjelder spesialtilbehør. En egen løsning til bukser, sko eller andre kategorier kan være svært praktisk dersom kategorien er stor nok. Dersom den knapt brukes, har man bundet opp plass som kunne hatt flere funksjoner.
Spør derfor om hver komponent løser et konkret behov. Hvis svaret er uklart, er det ikke sikkert den trenger å være med.
Den motsatte feilen er å dele garderoben for lite.
Et klassisk eksempel er korte klær som henger i et felt med full høyde. Skjortene bruker den øvre delen av feltet, mens et stort område under dem står tomt. Garderoben kan da være fysisk stor, men ha lav praktisk kapasitet.
Det samme skjer med hyller som står svært langt fra hverandre. Dersom en stabel med gensere bare bruker halvparten av høyden mellom to hyller, består resten av plassen av luft.
Her bør man likevel ikke jage hver eneste centimeter.
Litt luft rundt klærne gjør garderoben enklere å bruke. Plagg på heng må kunne flyttes sideveis, og hyller bør ikke være så tettpakket at man må presse ting inn. Målet er å redusere åpenbart dødt volum uten å gjøre garderoben overfylt.
Det er forskjell på tilgjengelig plass og nyttig plass.
En god innredning finner balansen mellom de to.
Skuffer vurderes ofte som en del av innsiden av garderoben, men de trenger plass utenfor skapet når de brukes.
Dette bør kontrolleres mot rommet.
På et lite soverom kan en dyp skuff kollidere med sengen dersom avstanden foran garderoben er for liten. I en smal entré kan en åpen skuff blokkere store deler av passasjen. Har garderoben skyvedører, må skuffen i tillegg ha fri åpning mellom dørene.
Det er derfor ikke tilstrekkelig å se at skuffeseksjonen passer inn i garderoben.
Tenk på garderoben med skuffen helt trukket ut og en person stående foran den.
Er det fortsatt mulig å bruke den komfortabelt?
Dette er særlig relevant for skuffer som skal brukes hver dag. En mindre praktisk plassering kan være akseptabel for noe som åpnes noen ganger i året, men blir raskt irriterende når den samme bevegelsen gjentas morgen og kveld.
Når garderoben har skyvedører, bør dørinndelingen og innredningen utvikles sammen.
En skyvedør forsvinner ikke når den åpnes. Den flyttes foran en annen del av garderoben. Dermed bestemmer dørens posisjon hvilke områder som er tilgjengelige til enhver tid.
Vanlige hyller og klesstenger er forholdsvis fleksible. Man kan ofte nå innholdet selv om hele seksjonen ikke er eksponert. Skuffer og uttrekk trenger derimot en mer presis åpning.
Hvis kanten på en skyvedør står foran skuffefronten, kan skuffen ikke trekkes rett ut.
Dette bør kontrolleres for alle bevegelige deler av innredningen. Skyv dørene mentalt til hver naturlige posisjon og se hvilke felt som åpnes. Dersom en skuff bare kan brukes når flere dører flyttes på en bestemt måte, kan plasseringen sannsynligvis forbedres.
Jo oftere skuffen brukes, desto mer relevant blir dette.
God garderobeinnredning handler ikke bare om innsiden av skapet. Den må fungere sammen med måten man kommer inn til innsiden på.
Symmetriske garderober er enkle å tegne og behagelige å se på. Derfor er det lett å la symmetrien styre innredningen mer enn behovene.
Det kan være en feil.
Hvis én person trenger mye heng og en annen trenger mange skuffer, er det ingen funksjonell grunn til at begge sidene skal være identiske. Hvis garderoben hovedsakelig brukes av én person, trenger heller ikke venstre og høyre halvdel speile hverandre.
Symmetri kan være et estetisk ønske, men innsiden av en garderobe er først og fremst et arbeidsområde for oppbevaring.
Dette er særlig relevant bak skyvedører, hvor store deler av innredningen uansett er skjult når garderoben er lukket.
Det kan derfor være bedre å la utsiden skape den visuelle roen og la innredningen bak være så funksjonell som behovene krever.
En asymmetrisk garderobe kan være den mest gjennomtenkte løsningen i rommet.
Skittentøy er ikke nødvendigvis en del av garderobeinnredningen, men plasseringen påvirker hvordan soverommet eller garderobeområdet fungerer.
Hvis skittentøyskurven står langt fra stedet hvor man skifter klær, er det større sannsynlighet for at klær midlertidig havner andre steder. Dersom garderoben har nok plass, kan det derfor være nyttig å tenke gjennom om skittentøy skal integreres i eller plasseres nær løsningen.
Det samme gjelder klær som skal brukes igjen.
Dette er ikke rene klær som skal tilbake blant resten, men heller ikke klær som skal vaskes. Uten en definert plass havner de ofte på en stol.
For noen holder det å reservere en liten del av klesstangen. Andre foretrekker en kurv eller hylle. Det trenger ikke være avansert, men garderoben blir lettere å holde ryddig når også disse mellomstadiene har en plass.
God oppbevaring handler ikke bare om hvor ting lagres permanent. Den bør også ta hensyn til hvordan ting beveger seg gjennom hverdagen.
En garderobe ser annerledes ut når den nettopp er organisert enn på en travel onsdag morgen.
Dette er et nyttig utgangspunkt når man vurderer innredningen.
Hvis en løsning bare fungerer når alle gensere er brettet helt likt, alle sko står perfekt og hver skuff er organisert ned til minste detalj, krever den mye vedlikehold for å fortsette å fungere.
En mer robust garderobe tåler at ting legges tilbake raskt.
Skuffer kan være gode nettopp av denne grunnen. Innholdet trenger ikke alltid se perfekt ut for at rommet skal oppleves ryddig. Hyller kan fungere tilsvarende godt dersom det finnes nok plass til moderate stabler uten at alt må balanseres oppå hverandre.
Dette handler ikke om å planlegge for rot. Det handler om å være realistisk.
Garderoben bør gjøre det lett å holde orden, ikke gjøre orden til en forutsetning for at garderoben skal fungere.
Barn trenger tilgjengelig oppbevaring dersom de skal kunne bruke garderoben selv.
En klesstang som er plassert etter voksen høyde hjelper lite for et lite barn. Det samme gjelder skuffer og hyller barnet ikke når uten hjelp.
På et barnerom kan det derfor være fornuftig å plassere de mest brukte klærne lavere i en periode. Barnet kan selv hente klær og lære hvor ting skal legges tilbake.
Men en måltilpasset garderobe kan stå betydelig lenger enn barnet er lite.
Innredningen bør derfor ikke låses så hardt til dagens høyde at den mister funksjon etter noen år. En løsning som kan endres eller få andre oppgaver senere gir bedre langsiktig utnyttelse.
Et lavt område som først brukes til klær kan for eksempel få en annen funksjon når barnet vokser. Oppbevaring som ligger høyere kan i starten brukes av foreldrene og senere bli en naturlig del av barnets egen garderobe.
Det er ikke nødvendig å forutse alle fremtidige behov. Litt fleksibilitet er ofte nok.
En entrégarderobe bør planlegges for den perioden hvor behovet er størst, ikke bare for hvordan gangen ser ut om sommeren.
Vinteren stiller langt større krav til oppbevaringen.
Tykke jakker bruker mer bredde på klesstangen. Støvler krever mer høyde enn lave sko. Luer, votter og skjerf gir flere små kategorier, og vått yttertøy kan gjøre at man ikke ønsker å pakke klærne like tett.
For en familie forsterkes dette raskt.
En klesstang som ser romslig ut med noen lette jakker kan bli svært tett når flere vinterjakker skal henge samtidig. En skohylle som fungerer til joggesko kan være uegnet til støvler.
Planlegg derfor entrégarderoben med den mest krevende sesongen i bakhodet.
Det betyr ikke at vinterutstyret trenger de beste plassene hele året. Sesongrotasjon kan brukes her også. Men garderoben bør ha kapasitet til å håndtere vinteren når den kommer.
Å bruke høyden helt opp mot taket kan gi betydelig ekstra oppbevaring. Men høy plass er bare nyttig dersom man vet hva den skal brukes til og hvordan man skal komme til den.
Det er lite hensiktsmessig å plassere ting som brukes ukentlig på en hylle man ikke når.
Den øverste sonen passer bedre til ting med lav bruksfrekvens. Det kan være sesongklær, ekstra tekstiler eller andre gjenstander som bare hentes frem av og til.
Samtidig bør man tenke på hvordan de oppbevares.
Mange små løse ting på en høy hylle er vanskeligere å håndtere enn én boks eller kurv som kan tas ned samlet. Hvis man bruker bokser, bør de heller ikke være så store og tunge at de blir vanskelige å løfte ned.
Den øverste delen av garderoben bør derfor planlegges som et lagerområde med lavere tilgjengelighet, ikke som en vanlig hylle plassert høyere.
En garderobe som passer perfekt til nøyaktig den mengden klær du har i dag, kan være for liten om kort tid.
Dette betyr ikke at man skal bygge en vesentlig større garderobe enn nødvendig. Men litt reservekapasitet gjør løsningen mer robust.
Nye klær kommer inn. Gamle klær forsvinner ikke nødvendigvis i samme tempo. Behov kan endres dersom to personer begynner å dele garderobe, et rom får ny funksjon eller fritidsaktiviteter fører til mer utstyr.
Ledig plass har derfor en funksjon.
Den gjør det mulig å absorbere mindre endringer uten at garderoben umiddelbart blir overfylt.
Dette er spesielt relevant for klesstenger. Når klær henger svært tett, blir de vanskeligere å se og hente ut. Litt bevegelsesrom gjør hele hengeseksjonen enklere å bruke.
Det samme gjelder skuffer og hyller. Hvis alt er fylt helt til kanten fra første dag, finnes det ingen fleksibilitet.
Garderobetilbehør kan løse konkrete problemer svært godt. Uttrekkbare buksehengere, skohyller og andre funksjoner kan gjøre bestemte kategorier enklere å organisere.
Men hver spesialløsning bruker plass som ellers kunne vært generell oppbevaring.
Derfor bør man vurdere hvor ofte funksjonen faktisk kommer til å bli brukt.
Hvis du har mange bukser på heng og ønsker god oversikt, kan en dedikert løsning være svært praktisk. Har du bare noen få par som allerede fungerer fint i en skuff, gir den kanskje liten merverdi.
Det samme gjelder sko. En tilpasset skohylle kan være nyttig dersom sko er en betydelig del av garderoben. Hvis de fleste skoene oppbevares i gangen, trenger ikke garderoben på soverommet nødvendigvis en stor skoseksjon.
Spesialinnredning fungerer best når den løser et kjent problem, ikke når den legges til fordi den finnes som et alternativ.
Det kan være vanskelig å forstå hvordan ulike kombinasjoner påvirker total kapasitet før man ser hele garderoben samlet.
Derfor er det nyttig å tegne løsningen før man bestemmer seg.
Start gjerne med den fordelingen du intuitivt tror du trenger. Deretter kan du teste alternativer.
Hva skjer dersom én hyllekolonne erstattes med mer heng? Kan skuffeseksjonen flyttes slik at den blir lettere å bruke bak skyvedørene? Trenger du virkelig alle hyllene, eller vil større avstand mellom noen av dem passe innholdet bedre?
Dette er også tidspunktet for å sammenligne tegningen med garderoben du allerede har.
Hvis dagens største problem er mangel på skuffer, bør den nye løsningen faktisk løse dette. Hvis problemet er at lange klær ikke har noe godt sted å henge, må den nye garderoben ha et tydelig område til dem.
Det høres selvfølgelig ut, men designprosessen kan lett føre oppmerksomheten over på nye funksjoner og bort fra problemet man opprinnelig skulle løse.
En ferdig tegning bør derfor alltid kontrolleres mot den første behovslisten.
Det er et godt tegn når man kan åpne garderoben og umiddelbart forstå hvor ting hører hjemme.
Skjorter henger ett sted. T-skjorter ligger i en bestemt skuff. Vesker har en hylle. Sko har sin sone. Sesongklær ligger høyere opp.
Når kategoriene har naturlige plasser, blir det enklere både å finne ting og legge dem tilbake.
En garderobe med stor kapasitet, men uten tydelig organisering, kan fortsatt oppleves uoversiktlig. Man vet at det finnes plass, men ting flyttes mellom tilfeldige hyller og skuffer etter hvert som garderoben fylles.
Derfor bør ikke planleggingen avsluttes når alle klærne teknisk sett får plass.
Spør om strukturen er intuitiv.
Hvis en annen person kunne åpnet garderoben og omtrent forstått systemet uten en lang forklaring, er innredningen sannsynligvis på riktig spor.
Den virkelige verdien av gjennomtenkt garderobeinnredning viser seg ikke den dagen skapet monteres. Da er alt tomt, rent og oversiktlig.
Verdien viser seg måneder senere.
Hvis klærne fortsatt er enkle å finne, hvis skuffene ikke har blitt tilfeldige oppbevaringssteder og hvis gulvet foran garderoben ikke gradvis har overtatt som ekstra lagringsplass, fungerer strukturen.
Det krever ikke at garderoben er perfekt organisert hele tiden. En god løsning skal tåle vanlig bruk.
Det er derfor behovskartleggingen i starten er så sentral. Når garderoben bygges rundt klærne, vanene og rommet, trenger man færre kompromisser senere.
Hyller, skuffer, klesstenger, kurver og tilbehør er bare verktøy. Det som avgjør om de fungerer, er hvordan de settes sammen.
Bolex® er den nyeste profilen hos Skapnett, utviklet gjennom mange år for å oppnå et unikt og moderne nordisk design. Dette er en aluminiumsprofil av høy kvalitet som er svært diskret og mer minimalistisk enn våre andre profiler. Perfekt for deg som ønsker et stilrent og lett uttrykk i garderoben.
Farger: Sølv, sort, hvit og bronse
Garanti: 20 år
BoMann® Deco er profilen for deg som ønsker en minimalistisk og elegant garderobeløsning. Med sitt moderne design og rene linjer skaper Deco et stilrent uttrykk både i hjemmet og på kontoret. Høy kvalitet kombinert med diskret eleganse gjør dette til et populært valg.
Farger: Sort, sølv og hvit
Garanti: 20 år
Vår mest populære modell! BoMann® Pacific kombinerer fleksibilitet og tidløst design og gir deg et elegant møbel av høyeste kvalitet. Denne modellen gir mange muligheter, du kan velge ulike rammefarger, sprosser, hengslede dører og hjørneprofiler. En allsidig løsning som passer de fleste hjem.
Farger: Sort, sølv og hvit
Garanti: 20 år
BoMann® Bold er utviklet for deg som ønsker et mer kraftfullt og solid uttrykk. Med sin ekstra kraftige ramme skaper Bold en markant og robust garderobeløsning uten å gå på kompromiss med elegansen.
Farger: Sort, sølv og hvit
Garanti: 20 år
BoMann® New York gir deg den klassiske «New York»-stilen, perfekt som romdeler eller for å sette et moderne preg på hjemmet. Med en kraftig ramme får garderoben et tydelig og karaktersterkt uttrykk som skiller seg ut.
Farge: Sort
Garanti: 20 år
Det finnes flere måter å skape et unikt utrykk på dine nye dører. Den enkleste måten er bruk av sprosser. På denne måten kan man kombinere forskjellige fyllinger eller bare dele opp flaten på døren.
*Kan ikke kombinere forskjellige fyllinger. Dørbredder over 100cm kan leveres med dobbel vertikal sprosse
Sprosser får du bestilt via gratis hjemmebesøk eller via vårt tegneprogram.
Send oss tilbudet – vi matcher prisen og gir deg 10 % bedre pris på tilsvarende garderobeløsning.
Du trenger ikke gjøre mer enn å sende oss tilbudet du har fått. Vi tar oss av resten.
Gjelder skyvedørsgarderober i vårt standard sortiment. Gjelder ikke hengslede dører eller foldedører. Gjelder ikke tilbud fra Garderobemannen. Tilbudet må sendes til oss for vurdering.
