En bokhylle trenger ikke bare være et sted å sette bøker. På en stor vegg kan den bli en del av arkitekturen i rommet, samle bøker og andre gjenstander på ett sted og samtidig løse oppbevaringsbehov som ellers ville krevd flere separate møbler.
Utfordringen med ferdige bokhyller er at rom sjelden er dimensjonert etter standardmålene på møblene. En hylle kan være litt for lav, slik at det står igjen et ubrukt felt mot taket. To hyller ved siden av hverandre kan nesten fylle veggen, men etterlate en smal glipe i enden. Gulvlister, vinduer, dører eller andre bygningsdetaljer kan gjøre at møbelet ikke kan plasseres slik man først hadde tenkt.
Med en bokhylle på mål kan man starte i motsatt ende. I stedet for å finne et møbel og deretter forsøke å få det til å fungere i rommet, planlegges hyllen etter veggen, tilgjengelig høyde og det som faktisk skal oppbevares.
Det gir større frihet, men gjør også planleggingen viktigere. Når en bokhylle fyller en hel vegg, vil proporsjoner, hyllehøyder og fordelingen mellom åpen og lukket oppbevaring påvirke hvordan hele rommet oppleves.
En standard bokhylle er laget for å fungere i mange forskjellige rom. Derfor produseres den i faste bredder, høyder og dybder.
Det er praktisk når veggen passer møbelet.
Problemet oppstår når den ikke gjør det.
Hvis veggen er 327 centimeter bred og hyllene du vurderer er 80 centimeter hver, må du enten akseptere ubrukt plass eller finne en annen kombinasjon. Det samme gjelder høyden. En hylle på 200 centimeter i et rom med betydelig større takhøyde kan fungere fint som et frittstående møbel, men den utnytter ikke hele veggen.
En måltilpasset bokhylle tar utgangspunkt i de faktiske målene.
Det betyr ikke nødvendigvis at absolutt hver centimeter skal fylles. Forskjellen er at størrelsen blir et bevisst valg i stedet for en konsekvens av hvilke standardmoduler som finnes.
Dette er særlig relevant når bokhyllen skal oppleves som integrert i rommet.
Måltilpasning gir mest verdi når rommet eller bruken stiller krav som standardmøbler har vanskelig for å løse.
Det kan være en vegg mellom to dører hvor bredden ikke passer vanlige bokhyller. Det kan være stor takhøyde hvor man ønsker å bruke plassen helt opp. Det kan være en stue hvor bokhyllen skal bygges rundt en TV, eller et hjemmekontor hvor bøker, permer og arbeidsutstyr trenger forskjellige typer oppbevaring.
Måltilpasning er også interessant når bokhyllen skal kombinere flere funksjoner.
Kanskje den nederste delen skal brukes til lukket oppbevaring, mens den øvre delen skal være åpen. Kanskje enkelte felt skal romme store kunstbøker, mens andre skal brukes til mindre bøker og dekor.
Da er det ikke bare ytterdimensjonene som tilpasses.
Hele oppbygningen kan planlegges etter innholdet.
Det er lett å begynne planleggingen med spørsmål som hvor mange hyller man ønsker.
Et bedre utgangspunkt er selve veggen.
Hvor bred er den?
Hvor høy er den?
Finnes det dører, vinduer, stikkontakter, brytere, ventiler eller andre elementer som må tas hensyn til?
Er gulvet og veggene rette?
Finnes det gulvlister som påvirker hvor tett bokhyllen kan stå mot veggen?
Når disse forholdene er kartlagt, kan man begynne å dele opp flaten.
Dette gir et langt bedre utgangspunkt enn å bestemme seg for et bestemt antall seksjoner først og deretter forsøke å presse dem inn.
En bokhylle som stopper et godt stykke under taket oppleves som et møbel.
En bokhylle som går fra gulv til tak kan i større grad oppleves som en del av veggen.
Det er en viktig forskjell.
Når hele høyden brukes, får rommet tydelige vertikale linjer. Blikket trekkes oppover, og bokhyllen kan understreke takhøyden.
Samtidig blir den visuelle flaten større.
En vegg full av bøker inneholder mange farger, formater og teksturer. Hvis bokhyllen går helt til taket, kan dette bli et sterkt element i rommet.
For noen er nettopp dette ønsket. Bøkene skal være synlige og skape atmosfære.
Andre ønsker et roligere uttrykk.
Da kan kombinasjonen av åpne hyller og lukkede felt være mer passende.
En bokhylle på mål gir mulighet til å tenke bredere enn tradisjonelle bokhyller.
Det er ikke nødvendig å fylle hver seksjon med like høye hyller.
En del kan brukes til bøker.
En annen kan ha større åpninger til kunst, vaser eller andre gjenstander.
Nederst kan man ha lukket oppbevaring.
Dette gir både funksjonell og visuell variasjon.
Samtidig bør variasjonen være kontrollert.
Hvis hver seksjon har forskjellige bredder og høyder uten en tydelig rytme, kan bokhyllen fremstå tilfeldig.
En god løsning har gjerne en grunnstruktur som holder flaten sammen, selv om enkelte felt bryter mønsteret.
Bøker kommer i svært forskjellige størrelser.
Pocketbøker trenger relativt liten høyde og dybde. Vanlige innbundne bøker krever mer. Kunstbøker, fotoalbum og store fagbøker kan være betydelig høyere og dypere.
Hvis alle hylleåpningene dimensjoneres etter de største bøkene, vil det bli mye ubrukt luft rundt de mindre.
Hvis alle dimensjoneres etter vanlige romaner, får de store bøkene ingen naturlig plass.
Det er derfor lurt å se på boksamlingen før bokhyllen tegnes.
Man trenger ikke måle hver bok.
Men det er nyttig å identifisere de viktigste kategoriene.
Hvor mye består av små bøker?
Hvor mye er vanlig bokformat?
Finnes det mange store bøker?
Skal permer eller album inn?
Når dette er kjent, kan hyllehøydene fordeles mer effektivt.
En bokhylle hvor alle hyllene har samme avstand kan gi et svært rolig uttrykk.
Det fungerer godt dersom bøkene også har omtrent samme størrelse.
Men hvis samlingen varierer mye, kan lik hyllehøyde føre til dårlig plassutnyttelse.
Små bøker får store luftrom over seg, mens høye bøker kanskje ikke får plass i det hele tatt.
En løsning er å variere hyllehøyden mellom forskjellige seksjoner.
For eksempel kan noen felt være optimalisert for mindre bøker, mens andre får større åpninger.
Da beholder man rytmen innenfor hver seksjon samtidig som bokhyllen håndterer flere formater.
Dette gir ofte bedre balanse enn å variere hver enkelt hylle tilfeldig.
Boksamlinger endrer seg.
Nye bøker kommer til, andre flyttes, og en hylle som i dag brukes til romaner kan senere brukes til noe helt annet.
Derfor kan justerbare hyller være en fordel der løsningen tillater det.
De gjør det mulig å endre avstanden uten å bygge om hele bokhyllen.
Dette er særlig nyttig i de delene hvor man forventer at innholdet vil variere.
Samtidig kan faste elementer være hensiktsmessige der de bidrar til konstruksjon eller hvor man vet at åpningen skal ha en bestemt funksjon.
En god bokhylle trenger ikke være enten helt fast eller helt fleksibel.
De to prinsippene kan kombineres.
Ikke alt man trenger å oppbevare er pent å ha fremme.
Ledninger, dokumenter, spill, ladere, småelektronikk og andre hverdagsgjenstander kan skape mye visuell uro i åpne hyller.
Derfor er kombinasjonen av bokhylle og skap ofte praktisk.
Den nederste delen av veggen kan brukes til lukket oppbevaring, mens bøker og dekor får plass høyere opp.
Dette gir en tydelig funksjonsdeling.
Det som skal være tilgjengelig, men ikke nødvendigvis synlig, kan ligge bak dører. Det man ønsker å vise frem får åpne hyller.
Lukkede felt nederst kan også gi bokhyllen mer visuell tyngde mot gulvet.
Det kan være spesielt effektivt på store vegger hvor en helt åpen konstruksjon ellers kan oppleves litt urolig.
Plasseringen av lukket oppbevaring bør følge bruken.
Ting som brukes ofte er gjerne enklest å hente fra skap i normal rekkevidde.
Høye skap helt oppe mot taket kan gi mye volum, men er mindre tilgjengelige.
De passer derfor bedre til ting som brukes sjelden.
På en bokhylle fra gulv til tak kan man dermed arbeide med tre nivåer.
Nederst kan det være skap eller skuffer til hverdagsoppbevaring.
Midt på veggen ligger de mest tilgjengelige bokhyllene og utstillingsfeltene.
Øverst kan bøker eller gjenstander som brukes sjeldnere få plass.
Dette følger kroppens naturlige rekkevidde og gjør den store veggen enklere å bruke.
Dybde er et av de viktigste målene i en bokhylle.
For liten dybde gjør at store bøker stikker utenfor.
For stor dybde kan gjøre at mindre bøker forsvinner langt inn på hyllen.
Det kan også få bokhyllen til å bygge unødvendig mye ut i rommet.
På et smalt hjemmekontor eller i en mindre stue kan noen centimeter ekstra dybde langs en hel vegg ha merkbar betydning.
Derfor bør dybden bestemmes ut fra de største gjenstandene som faktisk skal stå i hoveddelen av bokhyllen.
Hvis enkelte store bøker krever betydelig mer dybde enn resten, kan det være bedre å gi dem et eget felt enn å dimensjonere hele veggen etter dem.
Når hyllene blir svært dype, oppstår det en annen utfordring.
Det blir mulig å sette ting foran hverandre.
Dette høres effektivt ut, men gjør ofte innholdet mindre tilgjengelig.
Bøker bakerst blir skjult. Småting samler seg foran. Hyllen begynner å fungere mer som et lager enn en oversiktlig bokhylle.
Hvis dette er hensikten, kan dybden være riktig.
Men dersom målet er at bøkene skal være enkle å finne og bruke, er det vanligvis bedre at de kan stå i én tydelig rekke.
Dybden bør altså støtte bruken, ikke bare maksimere volumet.
På en stuevegg er bokhyllen bare én del av møbleringen.
Sofa, stoler, bord og ganglinjer bestemmer hvor mye plass som faktisk finnes.
En bokhylle som bygger ut fra veggen reduserer rommets frie bredde.
Dette er sjelden et problem i en stor stue, men kan være merkbart i mindre rom.
Derfor bør man markere dybden på gulvet før løsningen bestemmes.
En stripe maskeringstape kan være nok til å vise hvor fronten kommer.
Da blir det lettere å se om passasjen fortsatt er god og om møblene kan stå der man ønsker.
Det er mer nyttig enn å vurdere dybden som et isolert tall.
I mange stuer er TV-en allerede plassert på veggen hvor en stor bokhylle ville vært naturlig.
Da kan de to funksjonene kombineres.
Et større åpent felt kan reserveres til TV-en, mens hyller og skap bygges rundt.
Dette kan samle medievegg og oppbevaring til én helhetlig løsning.
Men TV-feltet bør planlegges med litt fremtidig fleksibilitet.
Hvis åpningen tilpasses nøyaktig til dagens skjerm, kan en større TV senere bli vanskelig å få plass til.
Det bør også tas hensyn til kabler, strømtilførsel og eventuelt annet utstyr.
En ryddig front mister mye av effekten dersom ledninger må trekkes synlig på tvers av hyllene.
Når en bokhylle bygges rundt en TV, kan det være fristende å utnytte hver centimeter med små rom.
Resultatet kan bli svært detaljert.
TV-en er allerede en stor mørk flate. Hvis den omgis av mange små bøker, dekorobjekter og hylleskiller, kan veggen bli visuelt urolig.
Et større luftrom rundt skjermen kan gi bedre balanse.
Det kan også gjøre det enklere å bytte TV senere.
Her er ubrukt plass ikke nødvendigvis bortkastet plass.
Luft kan være en aktiv del av designet.
På hjemmekontoret er bokhyllen først og fremst et arbeidsverktøy.
Bøker, permer og dokumenter som brukes ofte bør være lett tilgjengelige fra arbeidsplassen.
Det kan være lite hensiktsmessig å plassere de viktigste permene øverst bare fordi de passer pent inn i symmetrien.
Her bør funksjonen få styre mer.
Det kan også være behov for lukkede skap til dokumenter og utstyr som ikke skal stå fremme.
Hvis skriver, papirlager eller teknisk utstyr skal integreres, må hyllene dimensjoneres for dette.
Et hjemmekontor stiller dermed andre krav enn en bokhylle som primært skal være et visuelt element i stuen.
Dersom hjemmekontoret har begrenset plass, kan skrivebordet integreres i selve bokhylleveggen.
Da reserveres et større felt til arbeidsflaten, mens oppbevaring bygges rundt og over.
Dette kan være effektivt fordi samme vegg løser flere behov.
Men arbeidsplassen må få nok bredde og dybde.
Det er lett å bli så opptatt av å få plass til hyller at skrivebordet ender for smalt.
Det må også være plass til skjerm, tastatur, stol og komfortabel arbeidsstilling.
Bokhyllen skal tilpasses arbeidsplassen, ikke presse den inn i et restfelt.
En bokhylle helt til taket gir mye oppbevaringsplass.
Men de øverste hyllene vil ikke være like tilgjengelige som resten.
Det bør påvirke hva som plasseres der.
Bøker som brukes ofte bør stå innenfor komfortabel rekkevidde. Øverst kan man oppbevare samlinger man sjelden bruker, dekor eller andre gjenstander som ikke trenger daglig tilgang.
Hvis de øverste hyllene skal brukes aktivt, må man også tenke på hvordan man kommer til dem.
En trygg og praktisk løsning for tilgang er bedre enn å måtte balansere på tilfeldige møbler.
Høyden er verdifull, men den bør brukes realistisk.
En ny måltilpasset bokhylle kan se overraskende tom ut når bøkene flyttes inn.
Det er ikke nødvendigvis negativt.
Hvis alle hyller er fulle fra første dag, finnes det ingen plass til at samlingen kan vokse.
Bøker har en tendens til å komme til over tid.
Derfor kan det være fornuftig å planlegge litt reservekapasitet.
Ledige områder kan brukes til dekor eller bare stå roligere en periode.
Dette gjør også at bokhyllen ikke trenger å se overfylt ut.
En god løsning bør fungere både med dagens samling og med den samlingen man sannsynligvis har om noen år.
En stor bokhylle kan bygges svært symmetrisk.
Like brede seksjoner og gjennomgående hyllelinjer gir et ryddig og arkitektonisk uttrykk.
Dette passer godt dersom rommet ellers har mange elementer eller man ønsker at bokhyllen skal fungere som en rolig bakgrunn.
Asymmetri kan på sin side gjøre løsningen mer dynamisk.
Et stort felt til kunst, TV eller arbeidsplass kan bryte rytmen. Enkelte hyllehøyder kan variere for å romme forskjellige bøker.
Utfordringen er å skille mellom bevisst asymmetri og tilfeldighet.
En vellykket asymmetrisk bokhylle har fortsatt en underliggende struktur.
Noen linjer eller proporsjoner gjentas og holder helheten sammen.
Når en bokhylle tegnes digitalt, kan mange små hyller se effektive ut.
Hvert felt får en funksjon.
I virkeligheten fylles rommene med bøker, vaser, bilder og andre gjenstander. Da blir det langt mer visuelt innhold enn på en tom tegning.
For mange små felt kan derfor gjøre veggen urolig.
Større åpninger gir mer fleksibilitet og lar enkelte gjenstander få plass til å stå alene.
Dette gjelder spesielt dersom bokhyllen skal kombinere bøker og dekor.
Bøker skaper allerede mange små vertikale linjer.
Selve møbelet trenger ikke nødvendigvis tilføre like mange.
På en bred bokhylle må veggen deles inn i seksjoner.
Hvis alle seksjonene er svært smale, får fronten mange vertikale linjer.
Hvis de er svært brede, kan hyllene oppleves tunge og må samtidig være dimensjonert for belastningen de skal bære.
Det visuelle og det praktiske henger derfor sammen.
Bredden på seksjonene bør passe både rommet, materialene og innholdet.
En vegg med høy takhøyde kan ofte tåle større felter.
På en mindre vegg kan smalere seksjoner gi bedre proporsjoner.
Det finnes ikke ett riktig mål.
Det er forholdet mellom bredde, høyde og innhold som avgjør.
En full bokhylle kan få betydelig belastning.
Dette er en av forskjellene mellom en dekorhylle og en reell bokhylle.
En lang hylle med tunge bøker må være konstruert for vekten den skal bære. Hvis spennvidden blir for stor i forhold til materiale og dimensjonering, kan hyllen bøye seg over tid.
Derfor bør ikke hyllebredder bestemmes bare ut fra estetikk.
De må også være egnet til faktisk bruk.
Dette er spesielt viktig dersom store deler av bokhyllen skal fylles med tunge fagbøker, album eller andre kompakte samlinger.
En bokhylle skal se riktig ut når den er tom, men først og fremst fungere når den er full.
En stor bokhylle fra gulv til tak er et betydelig møbel.
Hvordan den skal monteres og sikres må vurderes ut fra løsning, størrelse og underlaget den står mot.
Veggens konstruksjon kan ha betydning for hvor og hvordan innfesting kan gjøres.
Dette er særlig relevant på store løsninger med mye vekt.
Det samme gjelder dersom bokhyllen bygges rundt tekniske installasjoner eller skal møte tak og sidevegger tett.
Måltilpasning handler derfor ikke bare om å tegne en pen front.
Den ferdige løsningen skal også kunne monteres forsvarlig i det faktiske rommet.
Selv en tilsynelatende rett vegg kan ha avvik.
Bredden kan variere litt fra gulv til tak. Gulvet kan ha fall. Taket kan være ute av vater.
Hvis bokhyllen skal stå fritt med god avstand rundt, har små avvik begrenset betydning.
Hvis den skal bygges tett fra vegg til vegg og gulv til tak, blir de langt mer relevante.
Mål derfor bredden flere steder.
Kontroller høyden på mer enn ett punkt.
Registrer gulvlister, taklister, stikkontakter og andre detaljer.
Jo mer innebygd uttrykk man ønsker, desto viktigere blir oppmålingen.
Den største fordelen med måltilpasning er ikke nødvendigvis at man får noen ekstra centimeter oppbevaring.
Det er at hele veggen kan planlegges som én løsning.
Bøker, lukkede skap, TV, arbeidsplass og dekor kan få egne soner uten at rommet fylles med flere møbler som tilfeldigvis står ved siden av hverandre.
Når dette gjøres godt, oppleves bokhyllen mindre som et enkeltstående produkt og mer som en del av rommet.
Det krever at man løfter blikket fra den enkelte hyllen.
Se på hele veggen.
Se på rommet rundt.
Og bestem først deretter hvordan de enkelte seksjonene skal fordeles.
Når du har bestemt at bokhyllen skal tilpasses veggen, begynner den viktigste delen av planleggingen: å fordele plassen mellom bøker, dekor, skap og eventuelle andre funksjoner.
Det er her en måltilpasset løsning skiller seg mest fra en standard bokhylle.
Du trenger ikke godta faste seksjonsbredder eller like hyllehøyder. Du kan i stedet bygge opp veggen etter det som faktisk skal stå der.
Det gir større frihet, men også et større ansvar for å tenke gjennom bruken.
En bokhylle som er full av små rom kan se imponerende ut på tegningen, men bli rotete når bøker og gjenstander kommer på plass. En svært streng symmetri kan gi et rolig uttrykk, men samtidig gjøre det vanskelig å få plass til store bøker, TV eller kunst.
Den beste løsningen finner en balanse mellom struktur og fleksibilitet.
Start med å se på hva bokhyllen faktisk skal romme.
Bøker er én kategori, men ofte ikke den eneste.
Skal det også være plass til vaser, bilder, kunst, høyttalere, planter eller andre dekorobjekter?
Trenger du lukkede skap til dokumenter, spill, ledninger eller småting?
Skal TV eller arbeidsplass integreres?
Når disse funksjonene er kartlagt, blir det lettere å bygge en struktur rundt dem.
Det er ofte mer effektivt enn å tegne en bokhylle med mange like felt og deretter forsøke å finne ut hva som skal stå hvor.
En boksamling består sjelden av én størrelse.
Romaner og pocketbøker kan stå relativt tett. Store fagbøker, kokebøker, kunstbøker og album trenger mer høyde.
Hvis alle hylleåpningene dimensjoneres likt, vil enten de små bøkene få mye ubrukt luft over seg, eller de store ikke få plass.
En bedre løsning er å gruppere formatene.
En del av bokhyllen kan ha lavere hyllehøyde til vanlige bøker.
En annen kan ha høyere felt til store formater.
Det gir bedre utnyttelse og gjør det også enklere å holde en viss visuell orden.
Det er ikke nødvendig å gjøre planleggingen mer komplisert enn den trenger å være.
Du trenger ikke måle hver bok.
Ta heller utgangspunkt i de største typene du har og de formatene som går igjen.
Hvis de fleste bøkene passer i én høydekategori, kan denne brukes som standard for hoveddelen av bokhyllen.
Noen større felt kan reserveres til det som avviker.
Dette gir en fleksibel løsning uten at hver hylle blir spesialtilpasset én bestemt bok.
En bokhylle skal fungere også når samlingen endrer seg.
En hel vegg med åpne hyller gir mye kapasitet og gjør bøkene svært synlige.
Det kan være akkurat det man ønsker.
Men det gir også mye visuell informasjon.
Bokrygger i forskjellige farger, størrelser og materialer skaper et detaljert uttrykk. Hvis hele veggen er åpen, blir dette en stor del av rommets karakter.
Hvis man ønsker mer ro, kan deler av oppbevaringen lukkes.
Skap nederst er en naturlig løsning. Det gir tyngde i bunnen og skjuler ting som ikke trenger å være fremme.
Lukkede felt kan også brukes andre steder dersom funksjonen tilsier det.
Poenget er å finne en fordeling som passer rommet.
Det høres opplagt ut, men er et nyttig prinsipp.
Åpen oppbevaring bør først og fremst brukes til ting man faktisk ønsker å ha fremme.
Bøker, kunst, planter og enkelte dekorobjekter fungerer godt.
Ledninger, dokumenter, småelektronikk og diverse hverdagsutstyr gjør ofte ikke det.
Når alt blandes i samme åpne system, mister bokhyllen raskt det visuelle uttrykket man planla.
Derfor kan lukkede skap være svært verdifulle selv om hovedmålet er en åpen bokhylle.
De gir et sted til alt det som ikke trenger å være synlig.
En stor bokhylle fra gulv til tak kan oppleves lett hvis den består av mange tynne hyller.
Skap nederst kan gi en tydelig base.
Visuelt skaper de mer tyngde mot gulvet og gjør at den åpne delen over oppleves lettere.
Praktisk er de også lett tilgjengelige.
Ting som brukes ofte, men som ikke trenger å stå fremme, kan oppbevares her.
Dette kan være spill, ekstra kabler, dokumenter, småelektronikk eller andre gjenstander.
Skapene kan også brukes til større ting som ikke passer i åpne hyller.
Når man deler en stor vegg inn i mange smale seksjoner, kan også skapene nederst bli små.
Det ser ryddig ut.
Men hvis hvert skap bare har en begrenset bredde, kan de bli mindre fleksible.
Større gjenstander får ikke plass, og innholdet må fordeles mellom mange små rom.
Det kan være bedre med færre og bredere skapfelt dersom løsningen og konstruksjonen tillater det.
Igjen handler det om å balansere rytmen i fronten mot funksjonen.
Hvis bokhyllen går helt til taket, kan man også ha lukkede felt øverst.
Dette gir mye volum, men tilgjengeligheten er lavere.
Derfor passer slike skap best til ting som sjelden brukes.
Sesongpynt, ekstra tekstiler, arkiv eller andre gjenstander kan være aktuelle.
Hvis skapene øverst fylles med ting man trenger hver uke, blir løsningen fort upraktisk.
Det samme prinsippet gjelder som i garderoben: de beste plassene bør brukes til det som brukes oftest.
Når TV integreres, er det lett å gjøre åpningen akkurat stor nok.
Det kan se pent ut.
Men det gir liten fleksibilitet.
Hvis skjermen senere skal byttes til en større modell, kan man bli låst.
Et større felt rundt TV-en kan derfor være mer praktisk.
Det gir også bedre visuell balanse.
En mørk skjerm omgitt av svært mange små hyller kan gjøre veggen urolig. Litt luft rundt gir TV-en en tydelig plass og gjør bokhyllen mindre tett.
Kabler er en av de detaljene som kan ødelegge en ellers ryddig medievegg.
Hvis TV, høyttalere, strøm eller annet utstyr skal integreres, bør kabelveier planlegges før bokhyllen ferdigstilles.
Hvor skal strømmen komme fra?
Hvor skal kablene gå?
Skal det være plass til dekoder eller annet utstyr?
Trenger enkelte komponenter ventilasjon?
Hvis dette avklares tidlig, kan løsningen bygges rundt det.
Hvis man venter til slutt, ender kablene gjerne synlig foran den ferdige bokhyllen.
En peis eller annen varmekilde kan være et visuelt midtpunkt på veggen.
Det kan være fristende å bygge bokhyllen rundt den.
Men her må sikkerhet og varme hensyntas.
Materialer og bøker må ikke plasseres slik at de utsettes for uegnet varme, og krav fra produsent og relevante fagfolk må følges.
Dette er et område hvor designet må tilpasses de tekniske rammene.
Det er ikke noe man bør improvisere.
Hvis bokhyllen skal bygges i nærheten av peis eller annen varmekilde, bør dette avklares før løsningen bestilles.
Et skrivebord trenger mer dybde enn en vanlig bokhylle.
Hvis arbeidsplassen bygges inn i samme vegg, bør dette tas med fra starten.
Et felt som er akkurat dypt nok til bøker blir ofte for grunt til komfortabel bruk med skjerm, tastatur og annet utstyr.
Arbeidsflaten bør også få nok bredde.
Det er lett å presse inn et skrivebord i et restfelt og tenke at det er praktisk.
Men hvis plassen er for smal, blir arbeidshverdagen dårlig.
Integrasjonen er bare vellykket dersom arbeidsplassen fungerer som en faktisk arbeidsplass.
Dette er lett å glemme når man planlegger veggen.
Skrivebordet kan passe perfekt inn i bokhyllen, men stolen trenger gulvplass.
Man skal kunne trekke den ut, sette seg og bevege seg.
Hvis bokhyllen står i et smalt rom, kan dette påvirke passasjen.
Derfor bør arbeidsplassen vurderes i bruk.
Marker gjerne hvor stolen står når noen sitter ved bordet.
Det gir et mer realistisk bilde av hvor mye av rommet løsningen faktisk tar.
En bokhylle på mål kan bli en av de største flatene i rommet.
Derfor bør man tenke på hvordan den ses fra de vanligste posisjonene.
Hva ser man når man kommer inn i rommet?
Hva ser man fra sofaen?
Hvilket område havner i øyehøyde?
Hvis det finnes et stort kunstfelt eller TV, kan det være naturlig at dette plasseres der blikket naturlig faller.
Hvis hele veggen består av bøker, kan en gjennomtenkt rytme i seksjonene gjøre fronten lettere å lese.
Dette er særlig relevant i stuen.
Bokhyllen er ikke bare oppbevaring.
Den er bakgrunn for en stor del av hverdagen.
Bøker som brukes ofte bør ikke stå helt øverst.
De bør plasseres der man enkelt kan se ryggen og hente dem uten hjelpemidler.
Mindre brukte bøker kan stå høyere eller lavere.
Dette kan også brukes aktivt til å organisere samlingen.
Fagbøker eller referanseverk som brukes ofte kan få et tydelig felt nær arbeidsplassen.
Bøker som hovedsakelig står som del av samlingen kan ligge høyere.
Det handler ikke om å lage et perfekt bibliotekssystem.
Bare om å la tilgjengeligheten følge bruken.
Hvis bokhyllen bygges nøyaktig etter mengden bøker man har i dag, kan den bli full svært raskt.
De fleste som kjøper bøker fortsetter å kjøpe bøker.
Derfor bør man legge inn reservekapasitet.
Det kan være noen ledige hyller eller at enkelte seksjoner ikke fylles helt.
Dette gir også bedre visuell balanse.
En bokhylle trenger ikke være pakket tett for å se ferdig ut.
Litt luft mellom bøker og dekor kan gjøre hele veggen lettere.
Åpne felt inviterer til dekor.
Det kan være fint.
Men hvis hver hylle får en vase, en plante, et bilde og noen bøker, blir helheten fort svært detaljert.
Bokhyllen trenger også rolige områder.
Noen hyller kan være nesten fulle av bøker.
Andre kan ha én større gjenstand.
Noen kan stå delvis tomme.
Variasjonen gjør veggen mer naturlig.
Dette er særlig viktig hvis bokhyllen allerede har mange vertikale og horisontale inndelinger.
En måltilpasset bokhylle trenger ikke ha hyller overalt.
Et større åpent felt kan brukes til kunst eller et dekorobjekt.
Dette bryter opp mengden bøker og kan gi veggen et tydelig fokuspunkt.
Det fungerer spesielt godt på brede bokhyller.
Hvis hver centimeter består av små rektangler, kan veggen bli visuelt tett.
Én større åpning gir luft.
Det kan også brukes til å balansere en asymmetrisk løsning.
En symmetrisk bokhylle er enkel å forstå.
Vertikale seksjoner gjentas, hyllelinjer går gjennom og begge sider balanserer hverandre.
Det kan være svært effektivt på en stor vegg.
Særlig dersom rommet allerede har mange andre elementer.
Symmetrien gjør bokhyllen til en rolig ramme rundt innholdet.
Dette betyr ikke at alle hyllene må ha samme høyde.
Man kan fortsatt variere innholdet innenfor en tydelig grunnstruktur.
Asymmetriske bokhyller kan gi mer personlighet.
Men de trenger en tydelig logikk.
Et stort TV-felt kan være ankeret.
En arbeidsplass kan være det.
Et kunstverk eller en stor åpning kan også skape en hovedretning som resten av bokhyllen organiseres rundt.
Hvis ingen elementer får denne rollen, kan mange forskjellige seksjonsbredder og hyllehøyder oppleves tilfeldig.
Asymmetri bør derfor være bevisst.
Det er forskjell på ujevnhet og komposisjon.
Smale seksjoner gir mange vertikale linjer.
Det kan passe en høy bokhylle og gi et klassisk bibliotekpreg.
Men for mange smale felt reduserer fleksibiliteten.
Store bøker og dekor får mindre plass.
TV eller kunst blir vanskeligere å integrere.
Bredden på seksjonene bør derfor tilpasses funksjonen.
Noen kan være smalere.
Andre kan være bredere.
En underliggende rytme kan fortsatt holde fronten sammen.
Bøker er tunge.
Jo bredere hylle, desto større krav stilles til materialet og konstruksjonen.
Det er derfor ikke alltid mulig eller fornuftig å lage svært brede, ubrutte hyller bare fordi det gir et rent uttrykk.
Dette må vurderes teknisk.
En bokhylle som ser elegant ut den dagen den monteres, men begynner å bøye seg under vekten av bøker, er dårlig planlagt.
Designet må derfor være forenlig med belastningen.
Hvis veggen har radiator eller annen varmekilde, bør dette kartlegges tidlig.
En bokhylle bør ikke plasseres foran eller rundt en varmekilde uten at dette er vurdert.
Det kan påvirke både varmefordelingen og materialene.
Det samme gjelder dersom bokhyllen står nær gulvvarmekontroller, ventiler eller andre tekniske installasjoner som trenger tilgang.
Ikke bygg inn funksjoner bare fordi de er visuelt upraktiske.
De må fortsatt fungere.
En helveggsbokhylle kan dekke flere stikkontakter.
Noen av dem kan kanskje flyttes eller integreres i løsningen dersom prosjektet planlegges med relevant fagperson.
Andre bør forbli tilgjengelige.
Dette bør avklares før bokhyllen bestilles.
Det kan være særlig relevant hvis TV, arbeidsplass, lamper eller lydutstyr skal integreres.
Strømbehovet bør være en del av planen, ikke et problem som løses med skjøteledninger etterpå.
Hvis bokhyllen skal oppleves innebygd, må den møte vegg, gulv og tak på en gjennomtenkt måte.
Lister kan påvirke hvor tett den kan plasseres.
Gulvlister kan gjøre at bokhyllen ikke kommer helt inn til veggen dersom det ikke planlegges for dem.
Taklister kan skape lignende utfordringer øverst.
Dette er ikke nødvendigvis komplisert.
Men detaljene bør være kjent.
En måltilpasset løsning ser mest integrert ut når overgangene til rommet er planlagt fra starten.
Vegger er ikke alltid parallelle.
Hvis bokhyllen skal stå mellom to sidevegger, bør bredden kontrolleres flere steder.
Det kan være forskjell mellom gulv- og taknivå.
Det samme gjelder høyden.
Gulvet kan ha litt fall, eller taket kan være ute av vater.
På et frittstående møbel er slike avvik mindre kritiske.
På en løsning som skal gå tett fra vegg til vegg blir de viktigere.
Oppmålingen bør derfor være mer grundig jo mer innebygd bokhyllen skal se ut.
Det er lett å forbinde skjeve vegger med eldre boliger.
Også nye rom kan ha mindre toleranser og avvik.
Dette er normalt i bygg.
Men en måltilpasset bokhylle med lange, rette linjer kan gjøre små forskjeller mer synlige.
Derfor bør man alltid måle.
Ikke anta.
Et godt måleresultat er et bedre grunnlag enn alderen på boligen.
En bokhylle kan også være en effektiv måte å bruke arealet under skråtak på.
Prinsippet ligner garderobe under skråtak.
Den høye siden kan ha flere hyller og større åpninger, mens den lave siden gradvis reduseres.
Bøker trenger mindre dybde og høyde enn mange garderobefunksjoner, noe som kan gjøre dem spesielt egnet i slike områder.
Men tilgjengeligheten bør fortsatt vurderes.
Bøker man bruker ofte bør ikke havne helt inn i den laveste og vanskeligste delen.
Det er bedre å bruke denne sonen til samlinger eller ting som sjelden tas ut.
Området over og rundt en dør blir ofte stående tomt.
I enkelte rom kan en måltilpasset bokhylle bygges rundt åpningen.
Dette gir stor oppbevaringskapasitet på en vegg som ellers kan være vanskelig å bruke.
Visuelt kan det også skape et sterkt, innebygd uttrykk.
Men høyden over døren vil være mindre tilgjengelig.
Bøker som plasseres her bør derfor ikke være de man bruker hver uke.
Det må også tas hensyn til selve døråpningen, karmer og eventuelle brytere.
En bokhylle kan bygges på begge sider av et vindu og eventuelt over.
Dette kan gjøre vinduet til et naturlig midtpunkt.
Det kan også være mulig å integrere en lav sitteplass eller oppbevaring under vinduet, avhengig av rommet.
Men vinduet må fortsatt fungere.
Det skal kunne åpnes og vedlikeholdes.
Gardiner eller annen solskjerming trenger plass.
Radiatorer finnes ofte under vinduer og må tas hensyn til.
En løsning rundt vindu kan bli svært fin, men den bør planlegges rundt alle disse funksjonene.
En stor bokhylle kan bli mørk, særlig hvis den er dyp eller står på en vegg med lite dagslys.
Integrert belysning kan fremheve enkelte felt og gjøre innholdet lettere å se.
Men lys bør planlegges tidlig dersom det skal være en del av løsningen.
Kabler og strømtilførsel trenger en plass.
Det bør også vurderes hva som faktisk skal belyses.
En hel bokvegg trenger ikke nødvendigvis lys i hver hylle.
Det kan være mer effektivt å fremheve enkelte større felt, kunst eller dekor.
For mye lys kan gjøre bokhyllen visuelt urolig.
Mange forbinder store bokhyller med klassiske biblioteker.
Det er én mulig retning.
En moderne måltilpasset bokhylle kan være langt enklere.
Store felt, få vertikale skiller og en kombinasjon av lukkede og åpne flater kan gi et mer minimalistisk uttrykk.
Andre ønsker nettopp det tradisjonelle bibliotekpreget med mange bokseksjoner fra gulv til tak.
Begge deler kan fungere.
Det viktigste er at utformingen passer rommet og bøkene som faktisk skal inn.
En tom bokhylle forteller lite om hvordan den vil se ut i bruk.
Bøker tilfører farge.
Dekor tilfører former.
Lukkede skap gir rolige flater.
Når alt er på plass, kan fronten bli langt mer visuelt aktiv enn tegningen.
Derfor bør møbelets egen struktur gjerne være litt roligere enn man først tror.
Det gir innholdet plass.
En måltilpasset bokhylle er ikke ferdig når hyllene er montert.
Den er ferdig når bøker og gjenstander har flyttet inn og helheten fortsatt fungerer.
Dette er kanskje den viktigste forskjellen mellom en god og en overfylt bokhylle.
Tomrom har en funksjon.
Det gir fleksibilitet til nye bøker.
Det lar enkelte gjenstander få plass rundt seg.
Det bryter opp store mengder bokrygger.
Og det gjør at veggen kan utvikle seg over tid.
Når hver eneste centimeter får en fast oppgave før bokhyllen er bygget, blir løsningen fort mindre fleksibel.
En god bokhylle på mål skal utnytte veggen.
Den trenger ikke fylle den til bristepunktet.
Når bokhyllen er tegnet og fordelingen mellom åpne hyller, skap og eventuelle spesialfelt er på plass, er det lurt å kontrollere løsningen én gang til før bestilling. En bokhylle på mål kan utnytte en vegg svært godt, men den kan også bli unødvendig komplisert dersom hver centimeter forsøkes brukt til noe.
De vanligste feilene handler ikke nødvendigvis om at bokhyllen er for liten. Ofte er problemet at den er for tett planlagt, at hyllene er feil dimensjonert eller at man har fokusert mer på symmetri enn på det som faktisk skal stå der.
En god bokhylle skal fungere både som møbel og oppbevaring. Det betyr at den må tåle bøker, gi plass til variasjon, fungere med resten av rommet og fortsatt oppleves ryddig når den er i bruk.
Like hyllehøyder kan gi et ryddig uttrykk, men de passer dårlig dersom boksamlingen varierer mye i størrelse.
Hvis mesteparten av bøkene er små, men alle hyllene dimensjoneres for store kunstbøker, blir mye av høyden stående ubrukt. Hvis hyllene derimot er lave over hele veggen, får større bøker ingen naturlig plass.
Derfor bør høyden følge innholdet.
Det betyr ikke at hver enkelt hylle må være forskjellig.
En god løsning kan ha flere soner med samme høyde innenfor hver sone. Da beholdes rytmen i fronten samtidig som ulike bokformater får riktig plass.
Dette gir både visuell ro og bedre utnyttelse.
En måltilpasset løsning kan friste til svært presis tilpasning.
Hvis samlingen består av 480 bøker i dag, er det lett å tenke at bokhyllen skal dimensjoneres omtrent nøyaktig for disse.
Problemet er at samlinger vokser.
Hvis alle hyllene er fulle fra første dag, finnes det ingen plass til nye bøker uten at andre ting må flyttes.
Det er derfor smart å bygge inn litt reservekapasitet.
Det trenger ikke være mye.
Noen ledige felt eller litt luft på flere hyller kan være nok.
Dette gjør bokhyllen mer fleksibel og gir samtidig et roligere visuelt uttrykk.
Små felt kan se ryddige ut på en tegning.
Men når de fylles med bøker, bilder og dekor, oppstår det mange visuelle brudd.
En stor bokhylle med svært mange vertikale skiller og små åpninger kan derfor bli mer urolig enn forventet.
Det kan også gjøre møbelet mindre fleksibelt.
En stor vase passer ikke inn. En kunstbok blir for høy. Et nytt høyttalersystem krever en bredere åpning.
Færre og litt større felt kan ofte gi en bedre kombinasjon av kapasitet og fleksibilitet.
Hvis bokhyllen skal brukes i mange år, er det en fordel at enkelte åpninger kan få nye funksjoner senere.
Et rent uttrykk med lange, ubrutte hyller kan være svært elegant.
Men bøker er tunge.
En lang hylle med mange bøker kan få betydelig belastning over tid.
Derfor bør ikke hyllelengden bestemmes bare ut fra utseende.
Materialet, tykkelsen og konstruksjonen må være dimensjonert for innholdet.
Hvis hyllen er for lang i forhold til bæreevnen, kan den begynne å bøye seg.
Dette er en av grunnene til at vertikale inndelinger ofte har en praktisk funksjon i tillegg til den visuelle.
De gir støtte.
Den riktige balansen mellom brede felt og tilstrekkelig bæreevne bør derfor vurderes som en del av konstruksjonen.
En stor bokhylle dekker mye vegg.
Det betyr at stikkontakter, brytere, ventiler eller andre tekniske installasjoner kan havne bak løsningen.
Dette bør avklares før bokhyllen bestilles.
Hvis det skal stå TV, høyttalere, lamper eller annet elektrisk utstyr i bokhyllen, blir strømtilgang enda viktigere.
Det samme gjelder kabler.
Kabelveier bør planlegges slik at ledningene kan skjules uten at de blir utilgjengelige ved behov.
Hvis dette ikke gjøres på forhånd, kan en ellers elegant bokhylle ende med skjøteledninger og synlige kabler over fronten.
Det er lett å bli så opptatt av den perfekte veggen at man overser hva som faktisk befinner seg der.
Radiatorer og ventilasjonsåpninger bør ikke bygges inn uten vurdering.
En radiator trenger normalt fri luft rundt seg for å fungere effektivt.
Ventilasjon bør heller ikke blokkeres.
Hvis veggen har slike elementer, kan bokhyllen kanskje planlegges rundt dem, men det må skje bevisst.
I enkelte tilfeller kan det være bedre å velge en annen vegg.
En måltilpasset bokhylle skal løse et oppbevaringsbehov, ikke skape tekniske problemer.
Dyp oppbevaring høres effektivt ut.
Men bøker trenger sjelden svært stor dybde.
Hvis hyllene blir for dype, kan bøkene stå langt inn på hyllen og små gjenstander samle seg foran.
Da mister bokhyllen noe av oversikten.
Den bygger også mer ut i rommet.
På en hel vegg kan noen ekstra centimeter ha betydelig effekt på gulvplassen.
Dybden bør derfor bestemmes etter det som faktisk skal stå i hyllen.
Hvis bare noen få store bøker trenger mer plass, kan de få egne felt.
Det er sjelden nødvendig at hele bokhyllen dimensjoneres etter de største gjenstandene.
En vegg med åpne hyller ser flott ut når den er stylet.
Men hverdagen består ikke bare av pene bøker og dekor.
Dokumenter, ladere, spill, kabler, småelektronikk og andre ting trenger også plass.
Hvis alt skal stå synlig, blir bokhyllen raskt mer urolig.
Derfor kan lukkede skap være verdifulle.
Nederst er ofte en naturlig plassering.
Det gir også bedre tilgjengelighet til ting som brukes ofte.
En kombinasjon av åpne og lukkede felt gjør det lettere å holde bokhyllen ryddig uten at hele veggen mister bokhyllepreget.
Det samme gjelder skapene.
For mange små skap gir mange dører, mange skiller og lite fleksibilitet.
Færre, større skap kan være mer praktiske til ting som varierer i størrelse.
Dette gjelder spesielt dersom bokhyllen skal brukes som generell oppbevaring i tillegg til bøker.
En større skapmodul kan romme spill, mapper eller elektronikk som ellers ikke passer i små felt.
Det er derfor lurt å tenke på innholdet før skapbreddene bestemmes.
Hvis bokhyllen skal bygges rundt TV-en, er det fristende å lage en åpning som følger skjermen tett.
Det kan se elegant ut med dagens TV.
Men skjermer byttes.
Hvis åpningen er dimensjonert helt presist, kan man bli låst til omtrent samme størrelse senere.
Litt ekstra bredde og høyde gir mer fleksibilitet.
Det gir også mer luft rundt skjermen og kan gjøre hele veggen roligere.
TV-en er allerede en stor mørk flate.
Den trenger ikke nødvendigvis være klemt inn mellom hyller på alle sider.
TV-en er sjelden det eneste tekniske elementet.
Det kan være høyttalere, dekoder, spillkonsoll, router eller annet utstyr.
Hvis dette skal integreres, bør det få plass i planen.
Ventilasjon kan også være relevant for enkelte komponenter.
Det er lite hensiktsmessig å skjule elektronikk i et tett skap dersom utstyret utvikler varme og trenger lufting.
Dette bør avklares ut fra de konkrete produktene.
Planleggingen blir enklere dersom det gjøres før bokhyllen bygges.
Et integrert skrivebord kan være en god løsning.
Men det må fortsatt fungere som arbeidsplass.
Hvis bokhyllen prioriteres så hardt at skrivebordet blir smalt eller grunt, mister man mye av gevinsten.
Skjerm, tastatur, stol og arbeidsstilling krever reell plass.
Det samme gjelder området foran.
Det må være nok gulvplass til å trekke stolen ut og bevege seg.
Det er derfor bedre med noen færre hyller og en fungerende arbeidsplass enn å presse inn begge funksjonene på en måte som gjør kontoret dårlig.
En bokhylle fra gulv til tak kan bli mørk.
Det gjelder særlig dersom den er dyp eller står på en vegg som får lite dagslys.
Belysning kan derfor være relevant.
Men det bør planlegges tidlig dersom lys skal integreres i selve løsningen.
Hvor skal strømmen komme fra?
Hvor skal kablene gå?
Hvilke felt skal belyses?
Det er ikke nødvendigvis behov for lys i hver hylle.
Ofte kan enkelte større felt eller dekorområder være nok.
For mye lys kan gjøre bokhyllen like visuelt urolig som for mange små hyller.
Bøker trenger relativt presise høyder for å utnytte plassen effektivt.
Dekor fungerer annerledes.
En vase eller skulptur trenger ofte mer luft rundt seg.
Hvis alle felt tilpasses bøker, kan dekor se presset inn.
Hvis alle dimensjoneres for dekor, blir det mye ubrukt høyde rundt bøkene.
Det er derfor nyttig å definere enkelte større åpninger på forhånd.
Disse kan brukes til kunst, planter eller andre gjenstander som skal få mer visuell plass.
Da slipper man å forsøke å få dekor til å fungere i bokfelt som egentlig er for små.
Planter fungerer godt i bokhyller.
Men plasseringen må passe plantens behov.
En dyp hylle langt fra vinduet kan være for mørk.
En høy plante kan kollidere med hyllen over etter hvert som den vokser.
Vanning bør også være praktisk.
Det bør ikke være nødvendig å flytte en rekke bøker hver gang planten skal tas ut.
Hvis planter er en viktig del av bokhyllen, bør noen felt dimensjoneres for dette fra starten.
Asymmetri kan gi en svært fin bokhylle.
Men det er forskjell på bevisst asymmetri og tilfeldig oppdeling.
Hvis seksjonsbredder, hyllehøyder og åpninger varierer uten en underliggende logikk, kan veggen bli vanskelig å lese.
En god asymmetrisk løsning har ofte ett eller flere ankerpunkter.
Det kan være TV-en.
Et stort kunstfelt.
En integrert arbeidsplass.
Resten av bokhyllen organiseres rundt dette.
Da får variasjonen en grunn.
Symmetri kan også bli en felle.
Hvis TV-en står litt skjevt på veggen på grunn av rommet, kan det være bedre å bygge bokhyllen rundt den faktiske situasjonen enn å forsøke å tvinge alt inn i matematisk symmetri.
Det samme gjelder døråpninger, vinduer og andre arkitektoniske forhold.
En måltilpasset løsning bør først og fremst svare på rommet.
Hvis symmetrien fungerer, er det fint.
Hvis den krever dårligere funksjon, bør funksjonen vinne.
En bokhylle til taket gir stor kapasitet.
Men de øverste hyllene er vanskeligere å nå.
Derfor bør de ikke fylles med bøker man bruker ofte.
De mest brukte bøkene bør stå rundt øye- og brysthøyde.
Mindre brukte samlinger kan flyttes opp.
Dette gjør bokhyllen enklere å bruke og reduserer behovet for stige eller krakk i hverdagen.
Tilgjengelighet bør være en del av organiseringen.
Hvis bokhyllen faktisk skal brukes helt opp mot taket, trenger man en sikker måte å nå de øverste nivåene på.
Dette bør vurderes på forhånd.
Det er lite praktisk å bygge dyre hyller som senere bare kan nås ved å balansere på en stol.
Hvordan løsningen håndteres vil avhenge av rommet og høyden.
Men behovet bør være kjent.
Ellers kan den øverste delen i praksis bli mer dekorativ enn funksjonell.
En stor bokhylle kan ha betydelig totalvekt.
Bøker er tunge.
Selve innredningen veier også.
Dette bør tas med i vurderingen, særlig dersom løsningen er svært stor eller står i et eldre bygg hvor man er usikker på konstruksjonen.
Vanlige bokhyller i normale boliger vil ofte være uproblematiske, men en svært omfattende vegg med store mengder bøker kan være en annen sak.
Ved usikkerhet bør belastning og konstruksjon vurderes av relevant fagperson.
Det er bedre å avklare dette før hele samlingen flyttes inn.
En høy bokhylle bør monteres på en måte som passer løsningen og veggkonstruksjonen.
Dette er særlig viktig når hyllen går høyt og skal bære mye vekt.
Innfesting må tilpasses underlaget.
En vegg av betong, trestenderverk og ulike platematerialer krever forskjellige løsninger.
Her bør monteringsanvisning og relevante anbefalinger følges.
En stor bokhylle er ikke bare dekor.
Den er et tungt møbel som skal stå stabilt over tid.
En måltilpasset bokhylle skal gjerne stå tett mot veggen.
Gulvlister kan komme i veien.
Hvis dette ikke tas med i planleggingen, kan hele bokhyllen bli stående noen centimeter ut fra veggen.
Det kan påvirke både uttrykk og montering.
Det finnes flere måter å håndtere dette på, avhengig av løsningen.
Det viktige er bare at listene registreres før mål og utforming låses.
Det samme gjelder taklister og sidekarmer.
En vegg kan være litt skjev.
Det er ikke nødvendigvis synlig før en stor bokhylle med helt rette linjer monteres foran den.
Mål derfor både bredde og høyde flere steder hvis bokhyllen skal gå tett fra vegg til vegg eller gulv til tak.
Dette gjelder både gamle og nye boliger.
Mindre avvik er normalt.
Men de bør være kjent.
Måltilpasning fungerer best når den bygger på virkelige mål.
Arkitekttegninger og plantegninger kan gi et godt utgangspunkt.
Men de bør ikke være eneste grunnlag for produksjon.
Vegger kan være bygget litt annerledes.
Gulv og tak kan ha fått oppbygning.
Lister og andre detaljer kan endre de tilgjengelige målene.
Derfor bør den ferdige veggen måles fysisk.
Det er den veggen bokhyllen skal stå mot.
En bokhylle på 30 eller 35 centimeter høres ikke spesielt dyp ut.
Når den går over hele veggen, blir dybden mer merkbar.
Marker gjerne frontlinjen på gulvet.
Da ser man hvordan rommet endres.
Blir passasjen smalere?
Kommer bokhyllen nær sofaen?
Mister arbeidsplassen gulvplass?
Dette er særlig nyttig i små rom.
Noen centimeter kan ha større betydning enn man tror.
En tegning viser som regel møbelet uten innhold.
Virkeligheten blir annerledes.
Bøker, planter og dekor skaper farge og tekstur.
Derfor bør selve bokhyllestrukturen gjerne være litt roligere enn man først fristes til å gjøre den.
Hvis møbelet allerede har mange små felt, sterke kontraster og asymmetri, kan innholdet gjøre det enda mer aktivt.
En enklere grunnstruktur tåler ofte bedre at livet flytter inn.
Inspirasjonsbilder er nyttige.
De viser hvordan bokhyller kan bygges rundt TV, dører, vinduer og arbeidsplasser.
Men de viser et annet rom.
En løsning som passer perfekt på en vegg med fire meters bredde og høy takhøyde, trenger ikke fungere på en mindre vegg.
Det samme gjelder antall hyller og størrelsen på feltene.
Bruk bildene til å forstå muligheter.
La rommet og behovet bestemme proporsjonene.
Når man først investerer i måltilpasning, kan det virke naturlig å bruke hele veggen.
Noen ganger er det riktig.
Andre ganger kan en mindre løsning gi et bedre rom.
Hvis bokhyllen stopper før en dør eller lar en del av veggen stå fri, kan rommet føles lettere.
Det kan også gjøre det enklere å plassere kunst, lampe eller andre elementer ved siden av.
Måltilpasning handler om frihet.
Ikke om plikt til å fylle alt.
Det er lett å bli begeistret for muligheten til å integrere TV, skrivebord, skap, høyttalere og utstilling i samme vegg.
Det kan være en svært god løsning.
Men jo flere funksjoner som kombineres, desto mer kompleks blir planleggingen.
Hvis funksjonene naturlig hører sammen, er integrasjonen verdifull.
Hvis de bare legges til fordi det finnes plass, kan bokhyllen miste tydelighet.
En god måltilpasset løsning trenger ikke gjøre alt.
Den skal først og fremst løse de behovene rommet faktisk har.
Bøker flyttes.
TV-er byttes.
Dekor endres.
Arbeidsbehov kan endre seg.
Derfor er det verdifullt at deler av bokhyllen kan brukes på flere måter.
Justerbare hyller er én måte å skape fleksibilitet på.
Større åpne felt er en annen.
Et skap kan få annet innhold senere uten at møbelet må bygges om.
Jo mer spesialisert hver seksjon er, desto mindre fleksibel blir løsningen.
Dette betyr ikke at man bør unngå tilpasning.
Det betyr at de mest permanente delene bør planlegges med litt margin.
Det er et godt tegn når en ferdig måltilpasset bokhylle ser ut som om den alltid har hørt hjemme på veggen.
Det handler ikke bare om at målene passer.
Proporsjonene passer rommet.
Overgangene mot gulv, tak og sidevegger fungerer.
Hyllehøydene gir mening.
Åpne og lukkede felt balanserer hverandre.
Innholdet har plass uten at alt er presset sammen.
Når dette fungerer, oppleves bokhyllen mindre som et møbel man har satt inn og mer som en del av selve rommet.
Det er ofte den største verdien med måltilpasning.
Bolex® er den nyeste profilen hos Skapnett, utviklet gjennom mange år for å oppnå et unikt og moderne nordisk design. Dette er en aluminiumsprofil av høy kvalitet som er svært diskret og mer minimalistisk enn våre andre profiler. Perfekt for deg som ønsker et stilrent og lett uttrykk i garderoben.
Farger: Sølv, sort, hvit og bronse
Garanti: 20 år
BoMann® Deco er profilen for deg som ønsker en minimalistisk og elegant garderobeløsning. Med sitt moderne design og rene linjer skaper Deco et stilrent uttrykk både i hjemmet og på kontoret. Høy kvalitet kombinert med diskret eleganse gjør dette til et populært valg.
Farger: Sort, sølv og hvit
Garanti: 20 år
Vår mest populære modell! BoMann® Pacific kombinerer fleksibilitet og tidløst design og gir deg et elegant møbel av høyeste kvalitet. Denne modellen gir mange muligheter, du kan velge ulike rammefarger, sprosser, hengslede dører og hjørneprofiler. En allsidig løsning som passer de fleste hjem.
Farger: Sort, sølv og hvit
Garanti: 20 år
BoMann® Bold er utviklet for deg som ønsker et mer kraftfullt og solid uttrykk. Med sin ekstra kraftige ramme skaper Bold en markant og robust garderobeløsning uten å gå på kompromiss med elegansen.
Farger: Sort, sølv og hvit
Garanti: 20 år
BoMann® New York gir deg den klassiske «New York»-stilen, perfekt som romdeler eller for å sette et moderne preg på hjemmet. Med en kraftig ramme får garderoben et tydelig og karaktersterkt uttrykk som skiller seg ut.
Farge: Sort
Garanti: 20 år
Det finnes flere måter å skape et unikt utrykk på dine nye dører. Den enkleste måten er bruk av sprosser. På denne måten kan man kombinere forskjellige fyllinger eller bare dele opp flaten på døren.
*Kan ikke kombinere forskjellige fyllinger. Dørbredder over 100cm kan leveres med dobbel vertikal sprosse
Sprosser får du bestilt via gratis hjemmebesøk eller via vårt tegneprogram.
